Fri tanke
05.09.2018
Filosofen, pedagogen og aktivisten John Dewey ble demokratiets fremste forkjemper i sin tid. Hans tanker om sammenhengen mellom kritisk tenkning og demokrati er stadig hyperaktuelle.
Mens antikkens bystat Athen var demokratiets vugge, kan Amerikas forente stater sies å være det moderne demokratiets arnested. Det greske demokratiet tok som kjent slutt i antikken, og helt fram til attenhundretallet sverget man til ulike former for aristokrati, som betyr et styre av de beste (og ikke av folket). Et demokrati endte jo så altfor lett i anarki og tyranni, siden folk flest ikke hadde ikke de kunnskaper og den modenhet som trengtes for å styre en stat.
HELLER IKKE opplysningsfilosofene problematiserte denne hevdvunne antakelsen. Men da de amerikanske grunnlovsfedrene i 1776 løsrev seg fra kolonimakten England og erklærte Amerikas forente stater som en selvstendig nasjon, kom de ikke utenom å gi alle frie menn stemmerett, uten hensyn til titler og formue. Noe adelskap ville man for all del ikke ha, og i det nybyggersamfunnet som USA fortsatt bar preg av å være, var forskjellen på rik og fattig langt mindre enn i den gamle, europeiske verden.
Dermed gjaldt det å sikre at den nye amerikanske republikken forble demokratisk, og ikke degenererte til et tyranni som følge av at folkeflertallet valgte en leder med totalitære hensikter. For å demme opp for denne overhengende faren ble statsmakten fordelt i tre instanser, slik opplysningsfilosofen Montesquieu hadde anbefalt, og man innførte et tokammersystem der begge kamre kunne blokkere hverandres vedtak, samt en del av presidentens avgjørelser. Først da ville styresettet forhåpentligvis være robust nok til å motstå de forsøk som måtte komme på å avvikle demokratiet.
Amerikanernes vågale forsøk med demokratiet overlevde sin første kritiske fase, og man fikk mer og mer øye for demokratiets positive sider. I England gikk John Stuart Mill med visse forbehold god for en demokratisk styreform, så fremt man unngikk et flertallstyranni og et middelmådighetens tyranni. Men det var, passende nok, en amerikaner som skulle gi demokrati-ordet den gode klangen det nå har i den vestlige verden. Han het John Dewey, og var både filosof og pedagog og politisk aktivist. Dewey gjorde seg til demokratiets fremste ➤forkjemper i sin tid, og ble i løpet av sitt lange liv en av USAs største tenkere.
JOHN DEWEY
ble født i 1859 i delstaten Vermont nordvest i USA. Faren drev en butikk, og moren, som var sterkt religiøs, ga ham en kristelig oppdragelse. Som doktorgradsstudent ved John Hopkins-universitet i Baltimore henga den unge Dewey seg til tysk idealistisk filosofi, ettersom hans mentor var sterkt influert av filosofen G.W.F. Hegel. Dewey startet dermed sin filosofiske karriere som hegelianer, noe som fikk en varig innvirkning på hans tenkning.
Men det var en ganske annen filosofisk retning Dewey skulle forbindes med, nemlig pragmatismen. Betegnelsen pragmatisme er avledet fra det greske ordet pragma, som betyr handling, og denne tankeretningen oppsto i USA på 1870-tallet.
Pragmatismen baserer seg på en naturalisme med røtter tilbake til opplysningsfilosofen David Hume, som anså mennesket som en dyreart, og ikke som noen skapning hevet over naturen. Helt fra vår arts tidligste tider har vi mennesker måttet klare oss som best vi kunne i en mangslungen og ofte ugjestmild verden. Dermed har probleml�
Gå til medietHELLER IKKE opplysningsfilosofene problematiserte denne hevdvunne antakelsen. Men da de amerikanske grunnlovsfedrene i 1776 løsrev seg fra kolonimakten England og erklærte Amerikas forente stater som en selvstendig nasjon, kom de ikke utenom å gi alle frie menn stemmerett, uten hensyn til titler og formue. Noe adelskap ville man for all del ikke ha, og i det nybyggersamfunnet som USA fortsatt bar preg av å være, var forskjellen på rik og fattig langt mindre enn i den gamle, europeiske verden.
Dermed gjaldt det å sikre at den nye amerikanske republikken forble demokratisk, og ikke degenererte til et tyranni som følge av at folkeflertallet valgte en leder med totalitære hensikter. For å demme opp for denne overhengende faren ble statsmakten fordelt i tre instanser, slik opplysningsfilosofen Montesquieu hadde anbefalt, og man innførte et tokammersystem der begge kamre kunne blokkere hverandres vedtak, samt en del av presidentens avgjørelser. Først da ville styresettet forhåpentligvis være robust nok til å motstå de forsøk som måtte komme på å avvikle demokratiet.
Amerikanernes vågale forsøk med demokratiet overlevde sin første kritiske fase, og man fikk mer og mer øye for demokratiets positive sider. I England gikk John Stuart Mill med visse forbehold god for en demokratisk styreform, så fremt man unngikk et flertallstyranni og et middelmådighetens tyranni. Men det var, passende nok, en amerikaner som skulle gi demokrati-ordet den gode klangen det nå har i den vestlige verden. Han het John Dewey, og var både filosof og pedagog og politisk aktivist. Dewey gjorde seg til demokratiets fremste ➤forkjemper i sin tid, og ble i løpet av sitt lange liv en av USAs største tenkere.
JOHN DEWEY
ble født i 1859 i delstaten Vermont nordvest i USA. Faren drev en butikk, og moren, som var sterkt religiøs, ga ham en kristelig oppdragelse. Som doktorgradsstudent ved John Hopkins-universitet i Baltimore henga den unge Dewey seg til tysk idealistisk filosofi, ettersom hans mentor var sterkt influert av filosofen G.W.F. Hegel. Dewey startet dermed sin filosofiske karriere som hegelianer, noe som fikk en varig innvirkning på hans tenkning.
Men det var en ganske annen filosofisk retning Dewey skulle forbindes med, nemlig pragmatismen. Betegnelsen pragmatisme er avledet fra det greske ordet pragma, som betyr handling, og denne tankeretningen oppsto i USA på 1870-tallet.
Pragmatismen baserer seg på en naturalisme med røtter tilbake til opplysningsfilosofen David Hume, som anså mennesket som en dyreart, og ikke som noen skapning hevet over naturen. Helt fra vår arts tidligste tider har vi mennesker måttet klare oss som best vi kunne i en mangslungen og ofte ugjestmild verden. Dermed har probleml�
