Arkitektur N
23.09.2020
Oslos framtidsbibliotek har blitt en sterk visuell opplevelse - men er det allikevel lov å si at man savner lukten av gamle bøker?
Man skal ikke dømme en bok etter omslaget. Likevel skjønner vi at bibliotekbegrepet er inne i en ny, skiftende epoke straks vi entrer nye Deichman. Hovedinngangen er omkranset av et bar- og restaurantkonsept på den ene siden, og foreløpig tomme utleiearealer på den andre. Den transparente bygningen endrer karakter når man trer inn i hovedinngangens foajé, med betong i gulv og himling, og lite dagslys. Den åpne planløsningen, kun avbrutt av noen få løse elementer, er et vrimleareal og utgangspunktet for videre vandring.
Resepsjonsskranken er tilbaketrukket og den langstrakte lysgården er i fokus. Blikket dras også oppover av Lars Ø. Rambergs verk «Brainstorm», en lysinstallasjon bestående av 400 meter neonrør som slynger seg rundt i himlingen og antyder at dette er et interiør som vil by på overraskelser. Det er mange inntrykk å ta innover seg i interiøret til nye Deichman, og infrastrukturen er ikke umiddelbar.
Dette har interiørarkitektene løst ved å utvikle et konsept med skilting og linjer som informerer og leder. Linjene i gulvet oppfordrer oss til å krysse den åpne hallen diagonalt og leder til enveisrulletrapper som tar oss oppover i etasjene. Det føles litt som å være på et flott kjøpesenter, der vi glir gjennom etasjene og betrakter biblioteket.
Så starter vi på toppen og beveger oss nedover.Lys og mørke. De seks etasjene kan ved første øyekast se ganske like ut, men ved nærmere ettersyn er de behandlet noe forskjellig, alt ettersom hvilke funksjoner de har. Interiørarkitekten forteller at i takt med støynivået, går også virkemidlene fra sterke til svake jo lenger opp i etasjene du kommer. Lyden i de åpne rommene er behagelig, og støy blir dempet av himlings-
Det føles litt som å være på et flott kjøpesenter, der vi glir gjennom etasjene.
absorbenter i skum, laserskåret i heksagonformer. Kontrasten mellom det lyse og lette, og det mørke, er ett av hovedgrepene i interiøret.
Vandringen i og mellom etasjene defineres av tre sorte kjernerom som inneholder et stort antall varierte funksjoner. Kjernene er kledd med sorte bokhyller som danner en fin ramme omkring bøkene, som jo er stemningsskapende og dekorative elementer i seg selv. Noen steder er det også etablert nisjer med forskjellige funksjoner. Disse er lett tilgjengelige fra utsiden, mens de lukkede rommene dessverre ikke er like enkle å gå inn i og det blir litt for mange stengte dører. Disse rommene kan bookes, men til en overraskende stiv timepris. Kjernerommene er prosjektert med unike konsepter tilpasset aktiviteter og innhold. Det er også her vi finner noen spor av biblioteket
Gå til medietResepsjonsskranken er tilbaketrukket og den langstrakte lysgården er i fokus. Blikket dras også oppover av Lars Ø. Rambergs verk «Brainstorm», en lysinstallasjon bestående av 400 meter neonrør som slynger seg rundt i himlingen og antyder at dette er et interiør som vil by på overraskelser. Det er mange inntrykk å ta innover seg i interiøret til nye Deichman, og infrastrukturen er ikke umiddelbar.
Dette har interiørarkitektene løst ved å utvikle et konsept med skilting og linjer som informerer og leder. Linjene i gulvet oppfordrer oss til å krysse den åpne hallen diagonalt og leder til enveisrulletrapper som tar oss oppover i etasjene. Det føles litt som å være på et flott kjøpesenter, der vi glir gjennom etasjene og betrakter biblioteket.
Så starter vi på toppen og beveger oss nedover.Lys og mørke. De seks etasjene kan ved første øyekast se ganske like ut, men ved nærmere ettersyn er de behandlet noe forskjellig, alt ettersom hvilke funksjoner de har. Interiørarkitekten forteller at i takt med støynivået, går også virkemidlene fra sterke til svake jo lenger opp i etasjene du kommer. Lyden i de åpne rommene er behagelig, og støy blir dempet av himlings-
Det føles litt som å være på et flott kjøpesenter, der vi glir gjennom etasjene.
absorbenter i skum, laserskåret i heksagonformer. Kontrasten mellom det lyse og lette, og det mørke, er ett av hovedgrepene i interiøret.
Vandringen i og mellom etasjene defineres av tre sorte kjernerom som inneholder et stort antall varierte funksjoner. Kjernene er kledd med sorte bokhyller som danner en fin ramme omkring bøkene, som jo er stemningsskapende og dekorative elementer i seg selv. Noen steder er det også etablert nisjer med forskjellige funksjoner. Disse er lett tilgjengelige fra utsiden, mens de lukkede rommene dessverre ikke er like enkle å gå inn i og det blir litt for mange stengte dører. Disse rommene kan bookes, men til en overraskende stiv timepris. Kjernerommene er prosjektert med unike konsepter tilpasset aktiviteter og innhold. Det er også her vi finner noen spor av biblioteket
