Ved Ring 3 i Oslo, mellom Rikshospitalet og Blindern, står heisekranene tett. I det som lenge har vært et enormt krater sørger mer enn 600 arbeidere for at en grunnmur tar form. Dette er et av Norges største byggeprosjekter: Livsvitenskapsbygget. Hit skal forskningsmiljøene ved Universitetet i Oslo (UiO) flytte når bygget er ferdig i 2026-2027. Det skal også store deler av Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) ved OUS (se faktaboks).
Hvis alt går etter planen.
Kravene er klare for de nye laboratoriene som skal bygges: Mindre areal, mer automasjon, lave skott mellom fagområder og høyere grad av sambruk av utstyr.
- Laboratoriearealet skal reduseres med 25 prosent, fastslår bioingeniør Hanne Akselsen, leder for fag og kvalitet ved Klinikk for laboratoriemedisin.
Det vil si at OUS' laboratorier i Livsvitenskapsbygget mister en firedel av arealet sammenlignet med det de har i dag. Det vekker bekymring blant ansatte og tillitsvalgte. Kanskje med rette, hvis erfaringer fra Trondheim har overføringsverdi.
I et debattinnlegg i forrige utgave av Bioingeniøren, skrev Lise Dragset, foretakstillitsvalgt for NITO ved St. Olavs hospital, om mangel på areal. Laboratoriesenteret på Øya sto ferdig i 2005. Nå hindrer mangel på areal
