- Måltidet er en unik situasjon siden det rommer en mulighet til å dekke biologiske basisbehov, men også i veldig stor grad sosiale behov, sier May Britt Drugli, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern, NTNU.
Hun har sammen med forskerkollegene Trine Klette og Ann Mari Aandahl analysert videoopptak av 13 ettåringer som spiser lunsj i 11 ulike barnehager - fem familiebarnehager, tre basebarnehager og tre avdelingsbarnehager. Formålet med studien var å undersøke samspillet mellom personalet og barna med utgangspunkt i anerkjente elementer for positivt samspill. Forskerne ble svært overrasket over det de fant.
Studien viste få positive samspillssekvenser i løpet av måltidene. Hovedmønsteret var at de 13 ettåringene satt helt stille og spiste, uten å samhandle verken med voksne eller andre barn.
Dårlig organisering hos halvparten
Drugli og forskerkollegene fant at de observerte måltidene var dårlig organisert i halvparten av barnehagene.
- Personalet gikk enten veldig mye til eller fra, byttet plass underveis, eller satte seg ikke ned ved bordet i det hele tatt. Da er det overhodet ikke mulig å kommunisere med de små, for hvordan skal du kunne fange opp signalene til et lite barn hvis du springer frem og tilbake, sier Drugli.
I den andre halvparten av barnehagene var måltidene godt organisert.
- Når barna ble satt til bords var det ikke lenge å vente på maten og personalet satt ved bordet under hele måltidet. Da har man i hvert fall en mulighet for samspill, sier forskeren.
