Fagpressenytt

Tegnspråklærer Laila Ødegaard klapper i hendene. Det blir helt stille. Selv pratelystne 14-åringer tier nå. Timen i fremmedspråk har begynt. Læreren gir beskjeder og oppgaver med hendene. De ti som har valgt dette faget som fremmedspråk, følger nøye med på lærerens bevegelser, og på munnen hennes. Der ligger det også mye informasjon.
- Det hørtes spennende ut. Jeg ville prøve noe nytt og jeg er veldig fornøyd. Foreldrene mine syntes også det var bra at jeg valgte dette, for det er ikke så mange skoler hvor man har denne muligheten.
14-årige Vilde Reinaas Sagøy forteller om hvorfor hun valgte dette som fremmedspråk, i likhet med ni andre hørende 9.-trinnselever på Huseby ungdomsskole i Trondheim.
- Min motivasjon var at jeg slipper å skrive, for jeg har dysleksi. Det er også spennende og nyttig. Du kan jo kommunisere med folk, og det er kult, forklarer Nina Victoria Ramsøy-Fragell.

Fellesskap
I det store skolekomplekset i Trondheim går hørende barne- og ungdomsskoleelever sammen med elever som enten er døve eller har et hørselstap. Skoletilbudet for den siste gruppen (1.-10. trinn) organiseres under barneskolen. Denne sammensetningen under samme tak gir noen spennende muligheter, ifølge Inger Sagen Hasselø, rektor ved Huseby barneskole - A.C. Møller tegnspråksenter.
- Her får man samlet det tegnspråklige skoletilbudet, noe som er viktig for at barn og unge skal ha tilgang til tegnspråklig miljø når de skal ha opplæring i og på tegnspråk. På Huseby normaliseres det å ha hørselshemminger. Det beriker utforskertr