Fagpressenytt

... Studien viser også at inkubator hjelper gründerbedrifter med å komme i kontakt med andre aktører, og at dette i seg selv kan være en viktig effekt av å være tilknyttet en inkubator. Gründerbedrifter som har kontakt med ulike gode hjelpere, opplever også at disse bidragene i stor grad utfyller hverandre. Det kan dermed være vanskelig å anslå hvilken effekt en inkubator isolert sett har for gründerbedriftens utvikling. Effekten er både direkte, gjennom inkubatorens bidrag, og indirekte ved at inkubatoren bidrar til å koble gründere aktivt med andre aktører som også kan bidra positivt til gründerbedriftens utvikling. Et EØ-perspektiv vrir betydningen av å se på inkubatoren som en enkeltstående aktør til å studere hvilken rolle og funksjon inkubatoren har i det omkringliggende økosystemet. INTRODUKSJON
Entreprenørielle økosystem (Entrepreneurial Ecosystems) har de siste årene blitt introdusert som et nytt perspektiv på samspillet mellom gründerbedrifter og omgivelsene, gjerne sett i lys av en spesifikk lokal/ regional kontekst. Sentralt for velfungerende entreprenørielle økosystem er at ulike typer eksterne aktører bidrar til å utvikle miljøer der gründerbedrifters utvikling og vekst forsterkes. I slike miljøer gjøres kunnskap og andre ressurser tilgjengelig, der gründerbedrifter kan samvirke med andre aktører. Et entreprenørielt økosystem (EØ) kan defineres som «a set of interdependent actors and factors coordinated in such a way that they enable productive entrepreneurship» (Stam, 2015). Disse aktørene og faktorene kan typisk bestå av bedrifter (store og små, gamle og nye), FoU-institusjoner, virkemiddelaktører som inkubatorer og teknologioverføringskontorer (TTO-er), forretningsmessig tjenesteyting, offentlige institusjoner, kapitalkilder, uformelle og formelle nettverk, fysisk infrastruktur, talent og kultur (Feld, 2012; Harrison & Leitch, 2010; Neck, Meyer, Cohen, & Corbett, 2004; Stam, 2015). Typisk argumenteres det med at EØ oppstår og tar utgangspunkt i visse regioner med en kritisk masse av eksterne aktører som kan inngå i gründerbedriftens eksterne omgivelser.
For å undersøke betydningen av entreprenørielle økosystem for gründerbedrifters utvikling har vi tatt utgangspunkt i bedrifter tilknyttet en inkubator. Forskningslitteraturen angir inkubatorer som en vesentlig byggekloss i EØ, og Selskapet for industrivekst (Siva), som drifter nasjonale inkubasjonsprogram i Norge, har satt betydningen av inkubatorenes økosystem på dagsorden. Inkubatorer opptrer gjerne som koblingsaktører mellom gründerbedriftene og omgivelsene (Clausen & Rasmussen, 2011), og inkubatorbedriftene kan anses å være del av (mer eller mindre velfungerende) entreprenørielle økosystem. I denne artikkelen utforsker vi samspillet mellom gründerbedrifter i inkubatorer og økosystemet de er en del av, og ser nærmere på den rollen inkubatoren har i dette samspillet. Et viktig utgangspunkt er forståelsen av økosystemet som et «system», det vil si at det ikke bare er en-til-en-relasjoner mellom gründerbedriften og de eksterne aktørene. De ulike aktørene er i samspill med hverandre, og det er i slike komplekse interaksjoner mellom ulike aktører med komplementære bidrag til gründerbedriftene at velfungerende entreprenørielle økosystem skapes. Med dette som utgangspunkt belyser vi følgende problemstillinger:

1. Hvor viktig er ulike aktører i økosystemet for gründerbedriftenes utvikling?
2. I hvilken grad utfyller de eksterne aktørene hverandre, og i hvilken grad fungerer inkubatoren som en koblingsmekanisme mellom gründer og eksterne aktører?
3. I hvilken grad bidrar gründerbedriftene selv til innovasjon og verdiskaping i det entreprenørielle økosystemet de er en del av?
Mens litteraturen på entreprenørielle økosystem i stor grad tar et regionsperspektiv og belyser utviklingen i en region eller på et sted, og ser på hvordan typer av eksterne aktører og institusjoner til sammen utgjør et system, tar vi i denne artikkelen gründerbedriftens perspektiv. Vi ser altså på hvordan gründerbedriftene potensielt kan dra nytte av det entreprenørielle økosystemet de er en del av.

ENTREPRENØRIELLE ØKOSYSTEM, BAKGRUNN OG BETYDNING
Gründere mangler ofte kritiske ressurser og kunnskap for å kunne utvikle virksomhetene videre, og er avhengig av å skaffe ressurser fra omgivelsene. Dette gjelder både finansielle ressurser, fysiske ressurser, kunnskap, nettverkskontakter og relasjoner. Ofte besitter (potensielle) kunder, leverandører, mulige samarbeidspartnere, men også forskningsmiljøer og offentlige institusjoner kunnskap og andre ressurser som gründere er avhengige av for å utvikle bedriften videre. Svært ofte kreves tilførsel av betydelige tilleggsressurser og kunnskap for å etablere og utvikle spiren til en konkurransedyktig ressursbase i gründerbedrifter.
Det å skaffe de nødvendige ressursene fra eksterne aktører i omgivelsene er en av de store utfordringene for gründere som skal utvikle nye bedrifter (Aldrich, 1999; Baker & Nelson, 2005; Rasmussen & Sørheim, 2012). Ikke bare må gründere identifisere hvilke ressurser bedriften har behov for, de må også vite hvor og hvordan man kan få tilgang til nødvendige ressurser. Siden nye bedrifter gjerne er ukjente og ikke har en historikk eller tidligere resultater å vise til, mangler de ofte den legitimiteten som er nødvendig for å få tilgang til ressurser fra andre. I tillegg er gründerbedrifter gjerne små, og gründerne har begrenset kompetanse og kapasitet til å jobbe med ressursanskaffelse. Dette gir utfordringer som man i forskningslitteraturen ofte refererer til som
liability of newness og liability of smallness (Aldrich & Auster, 1986; Stinchcombe, 1965).
Velfungerende entreprenørielle økosystem kjennetegnes ved at de gir tilgang på ressurser til gründerbedrifter og bedrifter i utviklingsmodus. I slike system flyter kunnskapen lettere, det finnes tilgang på kompetent arbeidskraft, risikovillig kapital og interesserte kunder og leverandører, noe som skaper gode vilkår for gründere og bedriftsledere med gode forretningsideer. Begrepet entreprenørielt økosystem ble først utviklet i mer anvendt litteratur som hadde søkelys på hvordan man kan skape gode miljøer og rammebetingelser for entreprenørskap (Moore, 1993). Begrepet har blitt brukt for å fange opp hvordan en region kan ha en struktur og andre forhold som fremmer entreprenørskap og påvirker utviklingen av gründere og innovative bedrifter (Cohen, 2006; Feldman, 2014; Neck mfl. , 2004). Entusiasmen for entreprenørielle økosystem har sitt utspring i anerkjennelsen av at noen steder synes å være særlig velfungerende for å få frem nye, vekstkraftige bedrifter, med Silicon Valley som et stjerneeksempel. Forskningslitteraturen har søkt å forstå hva som kjennetegner slike steder, mens den mer praksisrettede litteraturen er opptatt av hvordan en kan utvikle velfungerende økosystem, blant annet gjennom politiske virkemidler (Feld, 2012; Mason & Brown, 2014; Spigel, 2015).
Et entreprenørielt økosystem består altså av et sett av gjensidig avhengige aktører og faktorer som er satt sammen slik at de muliggjør produktivt entreprenørskap (Stam, 2015). Selv om beskrivelsene av entreprenørielle økosystem varierer, er de fleste enige om at EØ inneholder to kjerneele