Journalist Publisert mandag 12. juni 2023 - 09:01 Oppdatert mandag 12. juni 2023 - 09:23 Del på e-post
Kriminelle gjenger har nå kontroll eller innflytelse over 80 prosent av Haitis hovedstad Port-au-Prince, ifølge FN.
- Situasjonen blir stadig mer prekær, og volden har nådd ekstreme nivåer, sier Johnny Cesar Etienne, som jobber som kommunikasjonsdirektør for Save the Children Haiti i en forstad til Port-au-Prince.
Kriminaliteten i hjemlandet hans er mer enn doblet fra i fjor, med over 1600 innrapporterte drap, voldtekter, kidnappinger og lynsjinger i første kvartal av 2023.
Etienne, som har bakgrunn som både journalist for Haitis mest populære avis Le Nouvelliste og statsansatt, mener voldsbølgen er et resultat av langvarig politisk og økonomisk ustabilitet. Og vondt ble verre etter at det smalt i presidentpalasset i 2021.
- Hver slik hendelse legger til et nytt lag til den allerede komplekse humanitære krisen i landet, sier han.
Nesten to år etter drapet på president Jovenel Moïse står Haiti nå uten fungerende myndigheter og landets kriminelle gjenger tar kontroll over stadig nye områder, spesielt i hovedstaden.
- Risikerer å bli skutt, kidnappet eller voldtatt
600 ble drept i hovedstaden alene i løpet av én måned, i april. Men det er ikke lenger bare gjengene som står for volden. Fra slutten av april har nemlig sivile drept minst 160 antatte gjengmedlemmer i Haiti. Opprøret til lokalbefolkningen skjer etter at gjengene i lang tid har kidnappet og fordrevet folk fra nabolagene sine.
- Sjåføren vår i Port-au-Prince mistet alt for noen uker siden fordi nabolaget og huset hans ble tatt av en gjeng, forteller norske Gry Tina Tinde.
Hun leder Haiti-kontoret til Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC), men oppholder seg i Den dominikanske republikk når Panorama ringer henne. Det er ikke trygt for henne å være i Port-au-Price nå, og hun forteller at man risikerer å bli skutt, kidnappet eller voldtatt hvis man oppsøker en lokal klinikk.
- Leger blir drept foran porten til sykehuset og advokater og politifolk utenfor kontorene sine. Det er også unevnelig vold mot kvinner og barn og voldtekter. Det er så brutalt at det er vanskelig å forestille seg.
Det er nemlig ikke bare sivile som er gjengens mål, det er også politiet, som forsøker, men ikke lykkes i å beskytte lokalbefolkningen.
- Politiet er langt færre enn gjengmedlemmene, og har ikke like mange moderne våpen som gjengene, som smugler automatiserte våpen og håndvåpen inn i landet, mener Tinde.
Halve befolkningen sulter
Haiti preget nyhetsbildet verden over etter at det store jordskjelvet drepte rundt 220 000 mennesker i 2010. Medielyset ble etter hver slått av og nødhjelpen til Haiti har minsket. Samtidig har fattigdom, sult og nye naturkatastrofer fortsatt å herje i det som regnes å være det fattigste landet på den vestlige halvkule. Senest forrige uke ble 50 mennesker drept og 13 600 hus ødelagt som følge av voldsomt regn, og fire mistet livet etter et jordskjelv.
- Det er svært vanskelig for store deler av befolkningen å få tilgang til vann og mat, og det er barna som er hardest rammet. De lider av sult og står i fare for å miste livet, særlig i hovedstaden, sier Johnny Cesar Etienne i Save the Children.
4,9 millioner mennesker, nesten halvparten av Haitis totale befolkning, ble estimert til å oppleve akutt matsikkerhet mars til juni - blant disse 1,9 millioner barn, ifølge IPC.
Haiti er også ett av verdens syv land med ekstrem matmangel, ifølge Global Report on Food Crises 2023.
- Klimaendringer har påvirket landbruket og matproduksjonen negativt, samtidig som økende inflasjon har gjort det vanskelig for folk å skaffe mat til barna sine. På toppen av den uutholdelige situasjonen ble det for ni måneder siden erklært koleraepidemi i Port-au-Prince etter tre år uten registrerte tilfeller i landet, forteller Etienne i Save the Children.
Mange mangler også tilgang til helsehjelp, utdanning, drivstoff, elektrisitet og kommunikasjonstjenester, blant annet som følge av politisk ustabilitet, gjengkriminalitet og at Haiti stadig rammes av naturkatastrofer.
Får ikke ut nødhjelp
- Det er fryktelig farlig å jobbe i Haiti, selv om lokalbefolkningen selvfølgelig har det mye, mye verre enn oss. Det er klart at det er vanskelig for bistandsmiljøet å forholde seg til lovløse tilstander, sier Tinde.
Internasjonale Røde Kors opplever også problemer på alle fronter når det gjelder å få ut nødhjelpen, forteller hun.
- Bankene er hindret på grunn av internasjonale sanksjoner mot noen av eierne. Vi har nå ventet i to måneder på vanlige overføringer slik at vi kan drive prosjektene våre sør i Haiti.
- Vi blir kjempenervøse når vi ikke har penger til å betale for strøm eller til å lønne våre lokalt ansatte
