Advokatbladet
31.08.2016
Hvor langt er det rimelig at politiet kan gå for å avsløre terrorplaner? Er det rimelig at politiet kan hacke mobiltelefonen til uskyldige, uten at de noensinne får vite om det? Hvilke konsekvenser får de nye politimetodene for personvernet?
ARENDAL: Dette var noen av spørsmålene som ble debattert da Juristforbundet under Arendalsuka arrangerte debatten Sporing til begjær om de nye politimetodene som Stortinget vedtok i juni i år.
I panelet satt Ove Vanebo, statssekretær i Justisdepartementet, Lise Randeberg, leder av fagforeningen Tekna og professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU, Jon Fitje Hoffman, fagdirektør for analyse i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og advokat Jon Wessel-Aas, medlem av Advokatforeningens utvalg for IKT og personvern, og styremedlem i ICJ Norge.
Endringene i straffeprosessloven om skjulte tvangsmidler gir politiet mulighet til å ta i bruk inngripende overvåkningsmetoder, for eksempel å hacke seg inn i en datamaskin eller overvåke alt som skjer på en datamaskin eller mobiltelefon. Om det viser seg at eieren av PC-en eller mobilen er uskyldig, vil vedkommende aldri få vite at politiet har vært innom maskinen.
Gå til medietI panelet satt Ove Vanebo, statssekretær i Justisdepartementet, Lise Randeberg, leder av fagforeningen Tekna og professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU, Jon Fitje Hoffman, fagdirektør for analyse i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og advokat Jon Wessel-Aas, medlem av Advokatforeningens utvalg for IKT og personvern, og styremedlem i ICJ Norge.
Endringene i straffeprosessloven om skjulte tvangsmidler gir politiet mulighet til å ta i bruk inngripende overvåkningsmetoder, for eksempel å hacke seg inn i en datamaskin eller overvåke alt som skjer på en datamaskin eller mobiltelefon. Om det viser seg at eieren av PC-en eller mobilen er uskyldig, vil vedkommende aldri få vite at politiet har vært innom maskinen.
