Sand Holth er for tiden på reise i Sør-Amerika og svarer Journalisten på spørsmål om reportasjen per e-post.
Han forklarer at den opprinnelige ideen til reportasjen var bare å være tilstede i Aleppo og kunne skildre det han betegner som et viktig historisk øyeblikk; at regjeringsstyrkene tok tilbake kontrollen i Aleppo. Den endelige reportasjen, og formen den fikk i tekst, bilder og video, ble til underveis i tett samarbeid mellom ham og Nordahl.
- Hvordan var det å tilbringe romjulen i Aleppo?
- Det var en sterk opplevelse å se omfanget av ødeleggelsene og høre hva menneskene som bor der faktisk har gjennomlevd. Samtidig ble jeg hele tiden imponert av å snakke med dem som står oppe i denne situasjonen til daglig. Mange av dem utviste et vanvittig mot i hverdagen. Flere hadde humoren i behold og var i stand til å dra kloke betraktninger ut av det de sto oppe i. Det at noen av disse menneskene ga utrykk for at de satte pris på at vi var tilstede gjorde det også veldig givende.
Avbrøt permisjon
Sand Holth forklarer at utfordringen med Aleppo-reisen var å få visum, som tar tid, og solid informasjon om sikkerhetssituasjonen på bakken. De var på reportasjetur i Syria i mai, og hadde derfor allerede flere gode kontakter som hjalp dem. Det gjorde også at de hadde kontroll på logistikken og sikkerheten.
Da kildene fortalte at slaget om Aleppo sto foran et vendepunkt var reporterne tidlig ute med å søke, men situasjonen var fortsatt veldig uavklart. Sand Holth hadde nettopp tatt permisjon og dratt til Buenos Aires da den store offensiven begynte og historien plutselig eksploderte i alle medier.
Da var det vanskelig for ham å sitte stille, så straks de hadde fått alt på plass tok han flyet derfra og møtte Aleksander i Beirut andre juledag. Derfra dro de to inn i Syria.
Aleksander Nordahl og Ole Øyvind Sand Holth under reportasjejobb i Aleppo. Foto: Privat.
- Sydet av ufortalte historier
De hadde avtale på forhånd med norske Elizabeth Hoff, som er sjef for WHOs arbeid i Syria, og som hadde vært i Aleppo flere lengre perioder gjennom høsten. Resten av historiene som utgjør reportasjen er mennesker de på en eller annen måte møtte på veien.
- Aleppo sydet av ufortalte historier. Flere vi snakket med ga inntrykk av å ha så mange og sterke historier at de ikke visste hva de skulle gjøre med dem. Noen ble vi introdusert for av kontakter, noen møtte vi på gaten, og noen ble vi fortalt at vi burde snakke med av folk som jobbet der.
- Fikk du høre noe fra kildene du ikke orket å skrive ned? Som rett og slett ble for mye?
- Nei. Den første gangen vi var i Syria fortalte flere flyktninger at de hadde sett hoder blitt kuttet av og lekt med eller plassert på staker. Vi hørte også mye grusomt på sykehusene, både den gangen og nå i Aleppo. Alt blir selvfølgelig skrevet ned. Men dette er jo dessverre blitt det folk flest forbinder med Syria. Utfordringen var ikke å finne de drøyeste historiene, men å fange stemmer og bilder som tar leseren inn i stoffet og gjør at de klarer å se og identifisere seg med dem som lever oppe i det.
Verne kildene
- Hvilke etiske vurderinger gjorde dere underveis?
- Et av casene i saken fortalte at han ble arrestert og nesten henrettet av islamister for å ha snakket med feil medier. Det er noe som dessverre har skjedd mye i Syria. Så vi var opptatt av å beskytte kildene, og at alle vi snakket med skulle være klar over hvilken risiko de eventuelt løp. Hvis det var usikkerheter valgte vi å anonymisere.
Sand Holth forklarer at en annen kontinuerlig vurdering var hvordan man sørger for å gi et balansert bilde av virkeligheten i en så ekstremt polariserende konflikt.
- Man må være kritisk til all informasjonen man får. Vi visste at det var mange som mener utrolig mye om Syria, men ganske få som på dette tidspunktet har vært tilstede i Aleppo, derfor forsøkte vi i størst mulig grad å skildre det vi så med våre egne øyne.
Aleksander Nordahl fotograferer en av de mange DN møtte i Aleppo. Foto: Privat.
Ole Øyvind Sand Holth foran en ruin i det som var en travel handlegate.Foto: Aleksander Nordahl, DN.
