LO-Aktuelt
04.05.2024
I 1927 vedtok Stortinget lover som satte streikeretten på spill. Jussprofessor Hans Petter Graver har skrevet bok om en av arbeiderbevegelsens viktigste kamper i det forrige århundret.
I 1927, etter en lang forutgående prosess, vedtok Stortinget et sett med lover som endret spillereglene i arbeidslivet. De såkalte tukthuslovene gjorde rettsapparatet til et redskap for arbeidsgiverne i kampen mot arbeidstakerne, ifølge jussprofessor Hans Petter Graver.
Historien om hvordan tukthuslovene ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand - og hvordan de også ble nedkjempet, kan du lese om i hans nye bok «Tukthuslovene. Sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten».
- Boka er også et forsvar for sivil ulydighet under visse betingelser. Allerede i 1927 var det norske samfunnet robust nok til å tåle det, sier Graver til LO-Aktuelt.
Likhet for loven
Det var partiene Høyre og Bondepartiet som ville innføre lovene. Til sammen utgjorde de stortingsflertallet. Graver skriver at retten ble en direkte del av klassekampen da Stortinget vedtok endringer i både arbeidstvistloven og straffeloven.
Streik ble kriminalisert. Muligheten for effektive fagforeninger ble fjernet, og regjeringen fikk en viss fullmakt til å pålegge tvungen lønnsnemnd i lønnskonflikter.
Å hindre streikebrytere, av arbeidsgiverne kalt de arbeidsvillige, skulle medføre bøter eller fengselsstraff. Lovene var et sterkt partsinnlegg til fordel for arbeidsgiverne.
Graver påpeker likevel i boka at
Les opprinnelig artikkelHistorien om hvordan tukthuslovene ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand - og hvordan de også ble nedkjempet, kan du lese om i hans nye bok «Tukthuslovene. Sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten».
- Boka er også et forsvar for sivil ulydighet under visse betingelser. Allerede i 1927 var det norske samfunnet robust nok til å tåle det, sier Graver til LO-Aktuelt.
Likhet for loven
Det var partiene Høyre og Bondepartiet som ville innføre lovene. Til sammen utgjorde de stortingsflertallet. Graver skriver at retten ble en direkte del av klassekampen da Stortinget vedtok endringer i både arbeidstvistloven og straffeloven.
Streik ble kriminalisert. Muligheten for effektive fagforeninger ble fjernet, og regjeringen fikk en viss fullmakt til å pålegge tvungen lønnsnemnd i lønnskonflikter.
Å hindre streikebrytere, av arbeidsgiverne kalt de arbeidsvillige, skulle medføre bøter eller fengselsstraff. Lovene var et sterkt partsinnlegg til fordel for arbeidsgiverne.
Graver påpeker likevel i boka at
