«Først av alt forteller funnene oss at den alvorlige situasjonen har gitt et større tilfang av mer balanserte, nøytrale og saklige ytringer», kan man lese i en fersk rapport fra Retriever.
Analysen er utført på oppdag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som også er direktoratet for likestilling og ikke-diskriminering.
Flere kvinner, og flere nøytrale kommentarer
Ifølge rapporten går det visse skillelinjer mellom tiden før og tiden under pandemiens tidlige fase i Norge.
Retriever har analysert tonen i titler og kommentarer. Kommentarer har blitt kodet som positive, nøytrale eller negative.
De nøytrale kommentarene inneholder nøytrale fakta og saklige vurderinger av oppslaget eller andre kommentarer, og er ikke ladet med tydelige negative eller positive følelser eller uttrykk.
Blant funnene er:
Andelen «balanserte» overskrifter og ingresser fra mediehusenes side stiger. Der 27 prosent av overskrifter og ingresser var konfliktfylte før koronaen, faller tallet til 12 prosent i koronaens første fase.
En følge ser ut til å være at antallet «nøytrale» kommentarer øker. Særlig kvinner bidrar til økningen.
Andelen kvinnelige debattanter i kommentarfeltene øker markant, fra 49 prosent i «normalperioden» til 56 prosent i koronaperioden.
- Må ansvarliggjøres
Såkalt positive kommentarer på Facebook går betydelig ned, knyttet til koronaomtalen i mars og april 2020. Fra 19 prosent i normalperioden til 13 prosent i koronaperioden, beskriver rapporten.
Andelen negative kommentarer øker fra 29 til 34 prosent i koronaperioden, mens kommentarer med en nøytral tone øker spesielt mye, fra 31 til 42 prosent.
Fra rapporten:
«Én mulig forklaring på dette kan være at økt alvor engasjerer flere til en mer saklig debatt, og at dette gir en høyere andel nøytrale kommentarer. Dette i kombinasjon med en situasjon der absolutt alle påvirkes av endringer i en eller annen grad, engasjerer kanskje flere til en saklig og opplyst debatt?»
Funnene får uansett Bufdir-direktør Mari Trommald til å tenke at vinklingen på saken som sparker i gang diskusjon, kan bidra til om den holder seg i et saklig spor - eller havner i grøfta.
- Det er viktig for hele samfunnet at vi sikrer et debattklima der ingen holder seg unna den offentlige samtalen av frykt for å bli utsatt for hets eller trakassering. Det ansvaret har vi alle, også pressen. Vi vet jo at det kan være en sammenheng mellom kraftfulle overskrifter og mange klikk. Konfliktfylte vinklinger ser også ut til å påvirke diskusjonen i kommentarfeltet, sier Trommald til Journalisten.
- Er dette en oppfordring fra Bufdir til mediene om å senke konfliktnivået når de vinkler saker?
- Også mediene må ansvarliggjøres for å sikre en tone og en kultur i debatten som gjør at alle tør å ytre seg, så ja, det er en klar oppfordring.
Hatefulle ytringer
Et annet funn i rapporten er at rundt 2 prosent av kommentarene under medienes Facebook-delinger kan kategoriseres som hatefulle ytringer.
Dette er sju prosentpoeng lavere enn funnet i en tilsvarende studie gjennomført i 2017.
- Det er gledelig at det ikke er så stor andel av kommentarene som inneholder hatefulle ytringer. Men det er heller ikke noe poeng å ha kommentarfelt preget av konflikt, med ytringer som ligger helt opp mot grensen for hatefulle ytringer. Saklig diskusjon må være viktig som del av debattklimaet - også på Facebook, sier Trommald.
Det er artikler, med tilhørende kommentarfelt på Facebook, fra VG, Dagbladet, NRK Nyheter, TV 2 Nyheter og Nordlys som har vært kildematerialet til Retriever-analysen.
Blant de utvalgte mediene er det for øvrig på NRK Nyheters Facebook-side man mest sannsynlig finner «nøytrale» kommentarer, med en andel på 49 prosent i normalperioden (desember 2019 og februar 2020) og 51 prosent i koronaperioden (mars og april 2020) i analysen.
Image-text:
Bufdir har bestilt rapport om kommentarfeltene før og under korona. Her direktør Mari Trommald.
Foto: Vidar Ruud / NTB
