Fagpressenytt

De siste dagene var døden gradvis trådt nærmere, til det gjennom denne natten bare var den ujevne pusten som vitnet om at han fortsatt var blant de levende. Tidlig, tidlig om morgenen åndet han ut en endelig gang, og hjertet hadde sluttet å slå. Det siste av det som hadde vært min far var nå borte, bare det kroppslige skallet og minnene var tilbake.
Døden er kanskje livets største mysterium å ta innover seg - at noe som lever i det ene øyeblikket kan slukne for godt i det neste. Det er ikke til å forstå. Det å overvære dette øyeblikket fylte meg også med en med slags ærefrykt - for døden, men ikke m