Overordnet mener vi at det viktigste for kulturbransjen er forutsigbarhet i at nedstenging som følge av myndighetstiltak vil følges av økonomisk kompensasjon. Det må etter vår oppfatning være en automatikk i at kompensasjonsordninger er kjent og tilgjengelige når nasjonale eller lokale myndigheter beslutter å sette klare begrensninger for kulturarrangementer.
Raskere saksbehandling enn i tidligere runder er også en viktig prioritering. Vi antar at dette er årsaken til at Lotteri- og stiftelsestilsynet skal forvalte denne ordningen. Vi forutsetter også at det ikke ligger andre rammer til grunn for forvaltingen av ordningen enn det som er fastsatt i forskriften.
Stimuleringsordningen, som skal dempe risikoen ved planlegging av framtidige arrangementer, henger også tett sammen med denne kompensasjonsordningen. Generelt sett er vi bekymret for at samlede rammer for de to ordningene er for små til at det vil gi den ønskede effekten for kulturbransjen, særlig utover i verdikjeden, siden det kun er stimuleringsordningen av de to som muliggjør at enkelte deler av verdikjeden kan ivaretas.
Vi vil også minne om at det finnes en rekke kulturaktører som ikke omfattes av ordningene slik de ligger i dag. Internasjonal aktivitet/kultureksport er ikke en del av kompensasjonsordningene, selv om det både har vært en viktig inntektskilde og satsingsområde for norsk kulturbransje. Også kulturaktører som ikke har hatt store nok omsetningsfall til å være omfattet av or
