Det skjedde gjennom selskapets videresalg av egne aksjer som Budstikka kjøpte fra Amedia tidligere i år.
Men det var ikke bare Odd Reidar Øie som mangeårig Budstikka-investor som var interessert i aksjer. Det var også kjendisinvestor Christen Sveaas. Han tegnet seg for å kjøpe 250.000 Budstikka-aksjer for tilsammen 3,27 millioner kroner gjennom selskapet AS Holding i videresalgsprosessen.
Investoren fikk imidlertid bare 908 aksjer. Årsaken var at han kun eide 600 Budstikka-aksjer fra før, og at tegningen var kraftig overtegnet. Etter kjøpet eier Sveaas 1.508 Budstikka-aksjer til den beskjedne summen av 19.800 kroner.
Hadde Sveaas fått alle aksjene han ønsket hadde han blitt den sjette største eieren i avisen.
Ser større verdier?
Journalisten har forsøkt å komme i kontakt med Sveaas den siste uken uten å lykkes. Vi har sendt spørsmål til hans assistent i investeringsselskapet Kistefos, men ikke fått svar på hvilke verdier Sveaas nå ser i Budstikka.
Men interessen for å tegne et stort antall aksjer i Budstikka kan tyde på at han ser større verdier i selskapet enn de 13,11 kronene aksjene ble videresolgt for.
Budstikka-aksjen har på det åpne, men ikke børsnoterte markedet, blitt omsatt for mellom 10 og 13,5 kroner de siste månedene.
Dersom Sveaas nå ser større verdier i Budstikka, vil ikke det være første gang. På 1980-tallet var han involvert i en stor maktkamp om selskapet.
Det var først på 1980-tallet at Budstikka-aksjen begynte å reflektere de verdiene som virkelig lå i selskapet. Maktkampen startet da daværende storaksjonær og Honda-importør Armin Skotvedt ønsket å selge sin eierandel på 6,67 prosent i selskapet.
Aksjene var priset til 2.500 kroner stykket, noe som priset Budstikka til 15 millioner kroner. Styret mente de reelle verdiene den gang lå fire ganger høyere.
Et ønske om spredt eierskap i avisen gjorde at Skotvedt solgte sine 400 aksjer under forutsetning om at enkeltpersoner maksimalt kunne eie 4 aksjer hver.
Solgte til Øie
Nettstedet Stocklink.no skrev i 2000 at Sveaas, Harald Løvenskiold og det børsnoterte jappeselskapet Media Invest, senere Media Visjon, skaffet seg mange av aksjene gjennom såkalt tante-tegning, altså at kjøperne skaffet seg kontroll over et større antall aksjer ved å spre aksjene på familiemedlemmer.
Pressehistorisk Tidsskrift skrev i 2011 at endringene på eiersiden i 1984 skapte stor uro både i styret og blant de ansatte. Kampen spisset seg ytterligere til da Media Invest økte et bud til mellom 8.000 og 12.000 kroner per aksje.
Styret og de ansatte vant etterhvert fram i kampen. Sveaas fulgte de ansattes ønske og solgte sine aksjer til daværende distribusjonssjef Odd Reidar Øie.
Christen Sveaas. Arkivfoto Journalisten
