Juryens begrunnelse:
Ytringsfrihet og et fungerende, maktkritisk ordskifte avhenger av kunnskap. Derfor pålegger Grunnloven § 100 statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. En viktig kilde til opplysning er at offentlig ansatte deltar med sin innsikt og fagkompetanse i samfunnsdebatten.
Selv om man rettslig sett har et vidt rom for å ytre seg fritt, vegrer mange offentlig ansatte seg for å delta med sine kunnskaper i offentligheten. Det er flere grunner til dette, men undersøkelser viser at usikkerhet om omfanget av lojalitetsplikten og frykt for uformelle represalier etter å ha «løpt i mediene» er sentrale.
Trygge ledere tåler faglig uenighet - både internt og eksternt. Både Grunnloven og arbeidsmiljøloven gjør det til et ledelsesansvar å gi ansatte trygghet på at deres stemmer er viktige, også for samfunnet.
Nettopp i kriser, der beslutninger må fattes raskt, er åpenhet om kunnskap - og kunnskapshull - avgjørende. Åpenhet om beslutningsgrunnlaget for drastiske politiske valg er en forutsetning for den tilliten kriseledelse er avhengig av. Men åpenhet forutsetter mot, det mest komfortable er stort sett alltid maktutøvelse uten innsyn. Det kreves ikke mindre mot når impulsen kanskje er mot tilsynelatende «sterk» ledelse uten rom for spørsmål, for å slutte rekkene.
Vi har valgt å hedre lederen av én statlig virksomhet som har imponert oss. Etaten har en sentral rolle i pandemibekjempelsen og sitter på mye ulik fagkompetanse. Flere stemmer derfra har målbåret denne kompetansen ved aktivt å delta i samfunnsdebatten - også når de har vært uenige i etatens offisielle råd. Sett utenfra har både lederen og øvrige fagstemmer under pandemien turt å være åpne om usikkerhet og ulike faglige vurderinger, også når disse vurderingene avvek fra regjeringens valg og anbefalinger. Vurderingene er tilgjengelige på virksomhetens nettsider, slik at man kan ettergå hva de tenkte fra måned til måned. En uredd og tydelig leder har gått foran som et godt eksempel på at offentlig ansatte har et særlig ansvar for å delta i samfunnsdebatten med sin fagkunnskap - generelt, men ikke minst i kriser.
Hverken årets vinner eller etaten er perfekte. Juryen kjenner til flere tilfeller der innsynskrav enten ikke har blitt besvart, eller det har tatt alt for lang tid å få svar. Her er det klart rom for forbedringer - også her. Vi har også merket oss at ansatte i virksomheten har presisert at de uttaler seg som privatpersoner, når de bidrar med kunnskap og synspunkter på tvers av virksomhetens offisielle råd. Det synes vi er en pussig formulering. De uttaler seg jo som fagpersoner basert på kunnskap de har i kraft av sin forskning og fordi de er ansatte. De uttaler seg bare ikke på vegne av virksomheten.
Vi har likevel funnet det viktigere å fremheve det særegne eksempel vinneren har gått foran med, som foregangsfigur for offentlige ansattes ytringsfrihet, selv i en så krevende situasjon. Det er juryens håp at vinneren kan ha banet vei for at flere offentlige ansatte tør å delta med sin fagkunnskap og meninger offentlig - også når denne krisen er over.
Juryen gratulerer Folkehelseinstituttets leder Camilla Stoltenberg med Flaviusprisen 2020.
Se prisutdeling og takketale:
Prisutdelingen starter cirka 2 timer og 40 sekunder ut i sendingen.
Image-text:
Camilla Stoltenberg fikk prisen av juryleder Anine Kierulf.
Skjermdump Norsk Presseforbund
