Arkitektur N
11.04.2018
En tverrfaglig refleksjon om byutvikling med Natur i Norge [NiN] som verktøy.
Byen kan ses som en kontinuerlig endringsmaskin og natur beskrives gjerne som et langsomhetens teater, der mangfoldet er skapt over millioner av år. Berggrunn har blitt nedbrutt til jord, planter har vokst opp og påvirkes stadig av vær, vind og forstyrrelser, som ras. I tillegg former mennesker sine omgivelser, og skaper ny natur. Beskrivelsesverktøyet Natur i Norge [heretter NiN] skal kunne brukes på alt norsk areal - både på ‘naturlig' og ‘menneskeskapt natur' - og av alle fagfelt. Likevel, NiN har detaljert inndeling for ‘naturlig' natur, men bare grov inndeling for ‘menneskeskapt natur'. Økologiske prosesser i byen er ikke like velreflektert. Vi spør derfor om NiN fungerer i urbane strøk?
Innen byforming jobbes det som regel flerfaglig mot samme mål, men fungerer egentlig dagens samarbeidsformer i et integrert samspill? Når naturforvalter Heidrun Asgeirsdatter Ullerud og landskapsarkitekt Elin T. Sørensen møttes slet vi med å forstå hverandre. Vi hadde ulike perspektiver og holdninger til byens natur, og NiN-systemet
"Mennesker former sine omgivelser og skaper ny natur."
fungerte ikke som brobygger for en bedre felles forståelse for urban natur. Gjennom vår dialog har vi kommet fram til løsninger som gjør NiN til et nyttig planleggingsverktøy for byutviklingsprosesser. I denne teksten reflekterer vi også rundt hva slags natur som egner seg i byen eller omvendt, hvordan vi kan forme byen for naturtyper som kan trives i det karakteristiske bymiljøet.
Urban økologi
Politiske mål om et ‘grønt skifte' aktualiserer møtet mellom byutvikling og biologiske prosesser (Klima- og miljødepartementet 2014). Lignende målsetninger kommer til uttrykk i en rapport fra Horizon 2020 programmet som tar opp innovasjon knyttet til det å ‘re-naturisere' byene gjennom naturbaserte løsninger (European Commission 2015: 6). Begrepet ‘transformasjon' er en gjenganger i byutviklingssammenheng: Med endring for øyet kartlegger og analyser planleggere, arkitekter og landskapsarkitekter oftest med intensjoner om at lokalitet skal bli ‘bedre' og mer velfungerende. NiN-kartleggingen baseres derimot på direkte observasjon av det som finnes på stedet akkurat nå. Verktøyet bygger på en underliggende forståelse om at hver naturtype rommer ulike prosesser med ulikt potensiale for endring i artsmangfold over tid. I utgangspunktet brukes ikke NiN for å projisere fremtidige løsninger, men snarere for å fremskaffe et sammenligningsgrunnlag for videre naturovervåking. NiN kan likevel være et nyttig verktøy, også for arkitekter når de planlegger og utvikler områder som skal spille på lag med naturen. En NiN-kartlegging avdekker naturtyper som finnes på stedet forut for utviklingen, som en pekepinn på stedets økologiske forutsetninger.
Økologi er læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet. I urbanøkologi inkluderes også prosesser og funksjoner knyttet til byene som sosialøkologiske systemer: Her er menneskedominerte økosystem arena for tverrfaglige studier i skjæringspunktet mellom natur- og samfunnsvitenskap - ikke minst ingeniørfag, planlegging og arkitektur (McDonnell 2011: 5-7).
Tidlig i urbanøkologiens historie bidro økologifeltet lite til å danne økt forståelse. Enkelte biologer gikk så langt som til å beskrive byene som ‘antinatur'. Dette på grunnlag av at urbane miljø representerer et begrenset levested for planter og dyr, og at distribusjon av arter og bevegelsesmønstre ble ansett som for tilfeldige til at dette var verdt å forske på (McDonnell 2011: 7). Fra slutten av 50-tallet ble det stadig mer åpenbart at lokale og regionale endringer i økosystem skjedde på grunn av menneskeskapt påvirkning. I dag oppfatter de fleste økologi som åpne- og prosessdrevne systemer som reguleres av eksterne krefter, eksempelvis skogbranner, ras og ikke minst menneskelig aktivitet. Følgelig er også effektene av menneskelige bosetninger og aktiviteter oppfattet som reelle økosystemkomponenter, det vil si som utløsende faktorer til økosystemendring på linje med naturkreftene (McDonnell 2011).
NiN-systemet
All natur i Norge, fra havbunn, via by, til øde fjelltopp, kan beskrives på en standardisert måte med NiN-systemet (Halvorsen et al. 2015). NiN er lagd på oppdrag fra Stortinget gjennom kunnskapsløftet om naturen, med siste versjon lansert våren 2015. Grunntanken med NiN er å forenkle tverrfaglig samarbeid gjennom at alle aktører som beskriver natur kan bruke det samme systemet. For praktisk kartlegging er natur på land delt inn i 58 hovedtyper. Tretti ‘naturlige' hovedtyper bestemmes av økologiske prosesser. Noen eksempler på dette er suksesjonen fra nakent berg til jorddekt mark og store endringer som følge av ras og skred. Hvis områdets økologi er totalt endret av mennesker, klassifiser NiN det som ‘sterkt endret'. Her definerer type ‘forstyrrelse' og hvor disse skjer en inndeling i elleve hovedtyper. Det skilles også ut fra hvor lang tid det vil ta for arter å etablere seg på arealet - altså suksesjon. Noen eksempler på hovedtyper kan ses i figur 3 og 5.
Hovedtypene er delt inn i flere grunntyper. Inndelingen bygger på artenes ulike krav til voksested, eksempelvis fordelingen av planter tilpasset et fuktig miljø versus et tørt. For eksempel er hovedtypen ‘skogsmark' inndelt i 20 grunntyper utfra ulike kombinasjoner av kalkinnhold og uttørkingsfare. NiN-typen inneholder dermed automatisk informasjon om økologi og hvilke prosesser som har formet naturen i et område. Når det gjelder de ‘sterkt endrede hovedtypene' bygger inndeli
Gå til medietInnen byforming jobbes det som regel flerfaglig mot samme mål, men fungerer egentlig dagens samarbeidsformer i et integrert samspill? Når naturforvalter Heidrun Asgeirsdatter Ullerud og landskapsarkitekt Elin T. Sørensen møttes slet vi med å forstå hverandre. Vi hadde ulike perspektiver og holdninger til byens natur, og NiN-systemet
"Mennesker former sine omgivelser og skaper ny natur."
fungerte ikke som brobygger for en bedre felles forståelse for urban natur. Gjennom vår dialog har vi kommet fram til løsninger som gjør NiN til et nyttig planleggingsverktøy for byutviklingsprosesser. I denne teksten reflekterer vi også rundt hva slags natur som egner seg i byen eller omvendt, hvordan vi kan forme byen for naturtyper som kan trives i det karakteristiske bymiljøet.
Urban økologi
Politiske mål om et ‘grønt skifte' aktualiserer møtet mellom byutvikling og biologiske prosesser (Klima- og miljødepartementet 2014). Lignende målsetninger kommer til uttrykk i en rapport fra Horizon 2020 programmet som tar opp innovasjon knyttet til det å ‘re-naturisere' byene gjennom naturbaserte løsninger (European Commission 2015: 6). Begrepet ‘transformasjon' er en gjenganger i byutviklingssammenheng: Med endring for øyet kartlegger og analyser planleggere, arkitekter og landskapsarkitekter oftest med intensjoner om at lokalitet skal bli ‘bedre' og mer velfungerende. NiN-kartleggingen baseres derimot på direkte observasjon av det som finnes på stedet akkurat nå. Verktøyet bygger på en underliggende forståelse om at hver naturtype rommer ulike prosesser med ulikt potensiale for endring i artsmangfold over tid. I utgangspunktet brukes ikke NiN for å projisere fremtidige løsninger, men snarere for å fremskaffe et sammenligningsgrunnlag for videre naturovervåking. NiN kan likevel være et nyttig verktøy, også for arkitekter når de planlegger og utvikler områder som skal spille på lag med naturen. En NiN-kartlegging avdekker naturtyper som finnes på stedet forut for utviklingen, som en pekepinn på stedets økologiske forutsetninger.
Økologi er læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet. I urbanøkologi inkluderes også prosesser og funksjoner knyttet til byene som sosialøkologiske systemer: Her er menneskedominerte økosystem arena for tverrfaglige studier i skjæringspunktet mellom natur- og samfunnsvitenskap - ikke minst ingeniørfag, planlegging og arkitektur (McDonnell 2011: 5-7).
Tidlig i urbanøkologiens historie bidro økologifeltet lite til å danne økt forståelse. Enkelte biologer gikk så langt som til å beskrive byene som ‘antinatur'. Dette på grunnlag av at urbane miljø representerer et begrenset levested for planter og dyr, og at distribusjon av arter og bevegelsesmønstre ble ansett som for tilfeldige til at dette var verdt å forske på (McDonnell 2011: 7). Fra slutten av 50-tallet ble det stadig mer åpenbart at lokale og regionale endringer i økosystem skjedde på grunn av menneskeskapt påvirkning. I dag oppfatter de fleste økologi som åpne- og prosessdrevne systemer som reguleres av eksterne krefter, eksempelvis skogbranner, ras og ikke minst menneskelig aktivitet. Følgelig er også effektene av menneskelige bosetninger og aktiviteter oppfattet som reelle økosystemkomponenter, det vil si som utløsende faktorer til økosystemendring på linje med naturkreftene (McDonnell 2011).
NiN-systemet
All natur i Norge, fra havbunn, via by, til øde fjelltopp, kan beskrives på en standardisert måte med NiN-systemet (Halvorsen et al. 2015). NiN er lagd på oppdrag fra Stortinget gjennom kunnskapsløftet om naturen, med siste versjon lansert våren 2015. Grunntanken med NiN er å forenkle tverrfaglig samarbeid gjennom at alle aktører som beskriver natur kan bruke det samme systemet. For praktisk kartlegging er natur på land delt inn i 58 hovedtyper. Tretti ‘naturlige' hovedtyper bestemmes av økologiske prosesser. Noen eksempler på dette er suksesjonen fra nakent berg til jorddekt mark og store endringer som følge av ras og skred. Hvis områdets økologi er totalt endret av mennesker, klassifiser NiN det som ‘sterkt endret'. Her definerer type ‘forstyrrelse' og hvor disse skjer en inndeling i elleve hovedtyper. Det skilles også ut fra hvor lang tid det vil ta for arter å etablere seg på arealet - altså suksesjon. Noen eksempler på hovedtyper kan ses i figur 3 og 5.
Hovedtypene er delt inn i flere grunntyper. Inndelingen bygger på artenes ulike krav til voksested, eksempelvis fordelingen av planter tilpasset et fuktig miljø versus et tørt. For eksempel er hovedtypen ‘skogsmark' inndelt i 20 grunntyper utfra ulike kombinasjoner av kalkinnhold og uttørkingsfare. NiN-typen inneholder dermed automatisk informasjon om økologi og hvilke prosesser som har formet naturen i et område. Når det gjelder de ‘sterkt endrede hovedtypene' bygger inndeli
