Det hele topper seg da Szilard avslutter diktatet med «Yours very truly, Albert Einstein». Det går flere år før Coatesworth får klarhet i hva hun har bidratt til denne augustdagen i 1939, et brev som vil endre historien dramatisk.
Tyskerne blir først ute
Ungarske Szilard jobbet med kjernekraft i Storbritannia i en årrekke. Han forsket særlig på stoffene indium og beryllium. Allerede i 1934 søkte han patent på konseptet kjernefysiske kjedereaksjoner drevet av nøytroner, men han ba om at det skulle hemmeligstemples. Senere overdro han patentet til britiske myndigheter, av frykt for at det skulle falle i tyske hender.
I 1936 formulerer Szilard sin bekymring i et brev til sin fagfelle, den anerkjente Lord Rutherford. Han spekulerer i hva konsekvensene kan bli om han lykkes med sine indium-eksperimenter:
«... vi ville for første gang måtte se for oss den teoretiske muligheten for kjernefysiske kjedereaksjoner. () Det er svært usannsynlig at misbruk av kjedereaksjoner kan forhindres hvis de vil kunne frembringes og bli allment kjent i løpet av de neste par årene.»
Gjennombruddet kommer fra Otto Hahn og Fritz Strassmann i desember 1938. Tyskerne gjør samme forsøk som Szilard, men bruker uran i stedet for beryllium. Når uran bombarderes med nøytroner, deler stoffet seg, det fisjonerer. I prosessen dannes nye nøyt
