Første steg
28.01.2017
I Norge er det blitt tradisjon at barn er syke i ett strekk det første året i barnehagen. Det provoserer barnehageforsker Elisabeth Bjørnestad.
Har dere fremdeles sofaen!
Elisabeth Bjørnestad (47), leder av Goban-prosjektet og førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus, ser ivrig rundt seg mens hun tar av seg yttertøyet. Vi er i Barnebo barnehage ved Forskningsparken i Oslo, stedet der alt startet. Det var her Elisabeth på begynnelsen av nittitallet tørket snørr, kledde på parkdresser og leste bøker for barna. Det var her datteren Tirill Nanett (19) tråkket sine barndomsår. Den blå sofaen har rødt mønster og ser ut om den er hentet fra et venterom på nittitallet. Den har stått i barnehagen siden Elisabeth jobbet der - og vekker gode minner.
STYRER 40 MILLIONER
Forskningslederen setter seg, putter en tepose i koppen og heller på varmt vann. Nå leder hun Goban-prosjektet, det største forskningsprosjektet i norske barnehager noensinne. Prosjektet, som ble startet i 2012, har et budsjett på 40 millioner kroner. Planen er å avslutte i september 2018. Målet er å få mer kunnskap om hva som foregår i norske barnehager. Da tidligere leder Lars Gulbrandsen gikk av med pensjon i mars i fjor, tok Elisabeth over roret og har ansvar for 20 medarbeidere.
Noen ganger konfronteres forskerne med ubehagelige data som de må diskutere hvordan de skal håndtere; som sikkerhet og hygiene. -Diskusjoner er bra. Det genererer gode refleksjoner og fører oss videre, fastslår Bjørnestad.
OPPTATT AV HYGIENE
Til nå har prosjektet dreid seg om de minste barna. Forskerne har konkludert med at ting fungerer bra på det menneskelige plan, men at barnehagene ofte har for lite tilgang på leker og materiell.
- Dette har forandret seg i løpet av de tjue årene som har gått siden jeg jobbet i barnehage. Et eksempel er barnehager som velger bort dukkekrok. Det bør være et visst mangfold av leker og materiell for at barna skal kunne utvikle seg, hevder pedagogen. Forskningen viser også at ansatte ikke alltid vasker hendene
Gå til medietElisabeth Bjørnestad (47), leder av Goban-prosjektet og førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus, ser ivrig rundt seg mens hun tar av seg yttertøyet. Vi er i Barnebo barnehage ved Forskningsparken i Oslo, stedet der alt startet. Det var her Elisabeth på begynnelsen av nittitallet tørket snørr, kledde på parkdresser og leste bøker for barna. Det var her datteren Tirill Nanett (19) tråkket sine barndomsår. Den blå sofaen har rødt mønster og ser ut om den er hentet fra et venterom på nittitallet. Den har stått i barnehagen siden Elisabeth jobbet der - og vekker gode minner.
STYRER 40 MILLIONER
Forskningslederen setter seg, putter en tepose i koppen og heller på varmt vann. Nå leder hun Goban-prosjektet, det største forskningsprosjektet i norske barnehager noensinne. Prosjektet, som ble startet i 2012, har et budsjett på 40 millioner kroner. Planen er å avslutte i september 2018. Målet er å få mer kunnskap om hva som foregår i norske barnehager. Da tidligere leder Lars Gulbrandsen gikk av med pensjon i mars i fjor, tok Elisabeth over roret og har ansvar for 20 medarbeidere.
Noen ganger konfronteres forskerne med ubehagelige data som de må diskutere hvordan de skal håndtere; som sikkerhet og hygiene. -Diskusjoner er bra. Det genererer gode refleksjoner og fører oss videre, fastslår Bjørnestad.
OPPTATT AV HYGIENE
Til nå har prosjektet dreid seg om de minste barna. Forskerne har konkludert med at ting fungerer bra på det menneskelige plan, men at barnehagene ofte har for lite tilgang på leker og materiell.
- Dette har forandret seg i løpet av de tjue årene som har gått siden jeg jobbet i barnehage. Et eksempel er barnehager som velger bort dukkekrok. Det bør være et visst mangfold av leker og materiell for at barna skal kunne utvikle seg, hevder pedagogen. Forskningen viser også at ansatte ikke alltid vasker hendene
