BUSKAP
18.09.2017
I 2012 tok Geno i bruk genomisk seleksjon (GS). Da selekterte vi okser inn på teststasjonene Øyer basert på «den gamle» to-stegs GS-metodikken.
Den sørget for at testoksene fikk et genetisk nivå som var betydelig høyere enn det vi kunne klare med de gamle seleksjonsverktøyene og det regime vi hadde tidligere. Mange av dem matchet nivået på eliteoksene, og totalnivået på gjennomsnittet av elitokser og testokser var mye høyere enn tidligere.
Tar tid før det viser seg på fjøset
Resultatet ute hos produsentene måtte likevel nødvendigvis vente på seg. Disse oksen måtte bli gamle nok til å produsere sæddoser, de skulle ha en viss brukstid, kuer skulle gå drektige og i 2015 ble de første kalvene født. Disse kalvene har blitt rekruttert, og nå i 2017 har de kalva og er kommet i gang med sin første laktasjon. I februar 2016 innførte vi seleksjon av GS-eliteokser basert på det beste vi så langt kunne klare, ett-stegs GS-metodikk. Avlsverdinivået på eliteoksene har etter dette ø
Gå til medietTar tid før det viser seg på fjøset
Resultatet ute hos produsentene måtte likevel nødvendigvis vente på seg. Disse oksen måtte bli gamle nok til å produsere sæddoser, de skulle ha en viss brukstid, kuer skulle gå drektige og i 2015 ble de første kalvene født. Disse kalvene har blitt rekruttert, og nå i 2017 har de kalva og er kommet i gang med sin første laktasjon. I februar 2016 innførte vi seleksjon av GS-eliteokser basert på det beste vi så langt kunne klare, ett-stegs GS-metodikk. Avlsverdinivået på eliteoksene har etter dette ø
