Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet Folkebibliotekvirksomheten omfatter bibliotektjenester for alle som har spesielle vansker med å bruke biblioteket. (Folkebibliotekloven 2014)
Det er med andre ord implisitt at folkebibliotekene skal kunne tilby både bibliotektjenester, bøker og andre medier til fremmedspråklige - selv om det ikke står at dette betyr at man må tilby ting som lettleste og eller i form av flerspråklig litteratur, språkkurs og medier/materiell tilpasset den som er ny i Norge. Men bibliotekets oppgave er jo å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling, og å stille bøker og annet egnet materiale til veie for alle innbyggerne. Biblioteket har både et lokalt og nasjonalt ansvar. Lokalt ved å skaffe kommunens innbyggere aktuelt materiale, og nasjonalt ved å stille eget materiale til disposisjon for andre bibliotek.
Hvordan løser så folkebibliotekene dette på generell basis, når en må tilby egnet materiale og tilbud til flere flyktninger med forskjellige språk og fra forskjellige kulturer, i veldig forskjellige aldersgrupper?
Startet fra scratch
Siden det er logisk å anta at det vil være forskjeller på utfordringene bibliotekene kan møte i ovennevnte problemstilling, avhengig av økonomi og hvor de ligger geografisk, kan man bruke to naboer som eksempel: Tromsø folkebibliotek og Balsfjord folkebibliotek, begge i Troms fylke. Tromsø har en lang tradisjon med gode besøkstall, og ble i 2009 kåret til Norges beste bibliotek, i en konkurranse arrangert av Dagbladet og tidsskriftet Prosa. Balsfjord har derimot vært på bunnivå i flere år, som et av landets dårligst besøkte bibliotek. Tromsø folkebib
