Bok og bibliotek
09.02.2017
Vi har fått tilbakemeldinger om at flere av de flyktningene som først traff hverandre på biblioteket fortsatt treffes - både i bibliotekets lokaler og hjemme hos hverandre.
Mange politiske målsettinger og planverk har blitt iverksatt for å ivareta asylsøkerne og flyktningene, blant annet en fornyelse av integreringspolitikken og varsel om skjerpede krav til norskopplæring. Men det er ingen lov som sier noe om folkebibliotekenes plikt og ansvar ovenfor de nye landsmenn, heller ikke i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven 2003). Et problem med dette er at tvungne driftsendringer kanskje blir forventet av folkebibliotekene, i tråd med hvordan de er pålagt å drive etter Folkebibliotekloven, uten at de nødvendigvis har fått noen økonomiske tilskudd for å gjøre disse endringene. Folkebibliotekloven sier følgende:
«Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. [... ] Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. [... ] Folkebibliotekvirksomheten omfatter bibliotektjenester for alle som har spesielle vansker med å bruke biblioteket. » (Folkebibliotekloven 2014) Det er med andre ord implisitt at folkebibliotekene skal kunne tilby både bibliotektjenester, bøker og andre medier til fremmedspråklige - selv om det ikke står at dette betyr at man må tilby ting som lettleste og eller i form av flerspråklig litteratur, språkkurs og medier/materiell tilpasset den som er ny i Norge. Men bibliotekets oppgave er jo å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling, og å stille bøker og annet egnet materiale til veie for alle innbyggerne. Biblioteket har både et lokalt og nasjonalt ansvar. Lokalt ved å skaffe kommunens innbyggere aktuelt materiale, og nasjonalt ved å stille eget materiale til disposisjon for andre bibliotek.
Hvordan løser så folkebibliotekene dette på generell basis, når en må tilby egnet materiale og tilbud til flere flyktninger med forskjellige språk og fra forskjellige kulturer, i veldig forskjellige aldersgrupper?
Startet fra scratch.
Siden det er logisk å anta at det vil være forskjeller på utfordringene bibliotekene kan møte i ovennevnte problemstilling, avhengig av økonomi og hvor de ligger geografisk, kan man bruke to naboer som eksempel: Tromsø folkebibliotek og Balsfjord folkebibliotek, begge i Troms fylke. Tromsø har en lang tradisjon med gode besøkstall, og ble i 2009 kåret til Norges beste bibliotek, i en konkurranse arrangert av Dagbladet og tidsskriftet Prosa. Balsfjord har derimot vært på bunnivå i flere år, som et av landets dårligst besøkte bibliotek. Tromsø folkebibliotek strekker seg over fire etasjer i et bygg som ligger på Tromsøya i Tromsø kommune. Kommunen har over 70 000 innbyggere, selve Tromsøya har over 33 000 av dem.
Balsfjord folkebibliotek holder til i andre etasje i et bygg som ligger på tettstedet Storsteinnes i Balsfjord kommune. Balsfjord har cirka 5500 innbyggere,
2015 ble et år der verden plutselig stod på dørstokken, da vi
Gå til mediet«Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. [... ] Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. [... ] Folkebibliotekvirksomheten omfatter bibliotektjenester for alle som har spesielle vansker med å bruke biblioteket. » (Folkebibliotekloven 2014) Det er med andre ord implisitt at folkebibliotekene skal kunne tilby både bibliotektjenester, bøker og andre medier til fremmedspråklige - selv om det ikke står at dette betyr at man må tilby ting som lettleste og eller i form av flerspråklig litteratur, språkkurs og medier/materiell tilpasset den som er ny i Norge. Men bibliotekets oppgave er jo å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling, og å stille bøker og annet egnet materiale til veie for alle innbyggerne. Biblioteket har både et lokalt og nasjonalt ansvar. Lokalt ved å skaffe kommunens innbyggere aktuelt materiale, og nasjonalt ved å stille eget materiale til disposisjon for andre bibliotek.
Hvordan løser så folkebibliotekene dette på generell basis, når en må tilby egnet materiale og tilbud til flere flyktninger med forskjellige språk og fra forskjellige kulturer, i veldig forskjellige aldersgrupper?
Startet fra scratch.
Siden det er logisk å anta at det vil være forskjeller på utfordringene bibliotekene kan møte i ovennevnte problemstilling, avhengig av økonomi og hvor de ligger geografisk, kan man bruke to naboer som eksempel: Tromsø folkebibliotek og Balsfjord folkebibliotek, begge i Troms fylke. Tromsø har en lang tradisjon med gode besøkstall, og ble i 2009 kåret til Norges beste bibliotek, i en konkurranse arrangert av Dagbladet og tidsskriftet Prosa. Balsfjord har derimot vært på bunnivå i flere år, som et av landets dårligst besøkte bibliotek. Tromsø folkebibliotek strekker seg over fire etasjer i et bygg som ligger på Tromsøya i Tromsø kommune. Kommunen har over 70 000 innbyggere, selve Tromsøya har over 33 000 av dem.
Balsfjord folkebibliotek holder til i andre etasje i et bygg som ligger på tettstedet Storsteinnes i Balsfjord kommune. Balsfjord har cirka 5500 innbyggere,
2015 ble et år der verden plutselig stod på dørstokken, da vi
