Ren Mat
12.09.2023
Oslos urbane birøkterlag ByBi vil gjøre norsk honning enda mer spennende ved å utnytte det store biologiske mangfoldet som både byen og Norge har - og slik også ta vare på det. Samtidig tar de opp kampen mot juksehonning, som er en stor trussel mot næringen.
- VI ER MILJØVERNERE, sier Ragna Ribe Jørgensen.
- Honningbiene er strålende ambassadører for biologisk mangfold. Hvis du vil ha biologisk mangfold, så bare spør en bie!
Vi sitter i et av de små rommene i et nydelig, lite restaurert trehus på Bygdøy Kongsgård. Her har ByBi hovedkontoret sitt og også én av sine fem bigårder. Jørgensen har satt fram kaffe, en skål med epler og ulike glass med honning jeg senere skal få smake. I hjørnet står tomme bikubekasser stablet oppå hverandre, og det lukter bivoks i rommet.
Jørgensen er idéhistoriker med fokus på begrepet økologi, og er utdannet innen permakultur og gartnerfag. Hun er sertifisert birøkter og leder av ByBi HonningHub, som jobber for å øke nordmenns bevissthet om honningens kulinariske sider og anvendbarhet. Hun forteller om det som er ByBis misjon: Å få fram så mange typer honning som mulig, altså med flest mulig ulike smaker. Det er hva biene beiter på som avgjør honningens smak. Ulike blomster har ulik smak på nektaren, og det er den som setter sitt preg på smaken. Skal man få fram ulike typer honning, må biene beite på mange forskjellige blomster. Jørgensen forteller at det finnes mange flere smaksvariasjoner på blomster enn på druer og kaffebønner, som setter smak på vin og kaffe.
- Potensialet for å få fram ulik smak på honning er kjempestort, sier hun.
ByBi drifter fem egne bigårder på forskjellige steder i byen. Honningen får ulik smak og konsistens ettersom hvilken bigård de kommer fra. ByBi høster to ganger i løpet av sesongen, og får både sommerhonning og høsthonning.
RUNDT 90 PROSENT av alle ville vekster pollineres av pollinatorer. Honningbiene utgjør en viktig andel av pollinatorene, men jobber i samspill med andre innsekter som villbier, blomsterfluer, sommerfugler og biller. Ansvaret for en blomstrende og mangfoldig natur hviler altså ikke på honningbiene alene. Men honningbiene er i en særstilling, fordi «de er det eneste insektet vi lett kan samhandle med og observere tett», som det står på ByBis hjemmesider. Slik kan de sies å være ambassadører for en hel insektsv
Gå til mediet- Honningbiene er strålende ambassadører for biologisk mangfold. Hvis du vil ha biologisk mangfold, så bare spør en bie!
Vi sitter i et av de små rommene i et nydelig, lite restaurert trehus på Bygdøy Kongsgård. Her har ByBi hovedkontoret sitt og også én av sine fem bigårder. Jørgensen har satt fram kaffe, en skål med epler og ulike glass med honning jeg senere skal få smake. I hjørnet står tomme bikubekasser stablet oppå hverandre, og det lukter bivoks i rommet.
Jørgensen er idéhistoriker med fokus på begrepet økologi, og er utdannet innen permakultur og gartnerfag. Hun er sertifisert birøkter og leder av ByBi HonningHub, som jobber for å øke nordmenns bevissthet om honningens kulinariske sider og anvendbarhet. Hun forteller om det som er ByBis misjon: Å få fram så mange typer honning som mulig, altså med flest mulig ulike smaker. Det er hva biene beiter på som avgjør honningens smak. Ulike blomster har ulik smak på nektaren, og det er den som setter sitt preg på smaken. Skal man få fram ulike typer honning, må biene beite på mange forskjellige blomster. Jørgensen forteller at det finnes mange flere smaksvariasjoner på blomster enn på druer og kaffebønner, som setter smak på vin og kaffe.
- Potensialet for å få fram ulik smak på honning er kjempestort, sier hun.
ByBi drifter fem egne bigårder på forskjellige steder i byen. Honningen får ulik smak og konsistens ettersom hvilken bigård de kommer fra. ByBi høster to ganger i løpet av sesongen, og får både sommerhonning og høsthonning.
RUNDT 90 PROSENT av alle ville vekster pollineres av pollinatorer. Honningbiene utgjør en viktig andel av pollinatorene, men jobber i samspill med andre innsekter som villbier, blomsterfluer, sommerfugler og biller. Ansvaret for en blomstrende og mangfoldig natur hviler altså ikke på honningbiene alene. Men honningbiene er i en særstilling, fordi «de er det eneste insektet vi lett kan samhandle med og observere tett», som det står på ByBis hjemmesider. Slik kan de sies å være ambassadører for en hel insektsv
