- Nedstengning av internett er blitt sterkt underrapportert og feilrapportert i årevis, sier Alp Toker, grunnlegger av Netblocks.
Netblocks overvåker styring av, rettigheter og sikkerhet på internett.
- Men nå er verden i ferd med å forstå hva som skjer, legger han til.
93 store nedstengninger
I fjor ble det rapportert om 93 større nedstenginger i 21 land. Det er den britiske gruppen Top10VPN som står bak denne rapporten.
På listen står ikke land som Kina eller Nord-Korea, der regjeringene fører streng kontroll med trafikken på internett.
Nedstengningen av nettet kan være alt fra altomfattende mørklegging av nettet til blokkering av sosiale medier. Å gjøre internett svært tregt er også en kjent metode, ifølge Top10VPN.
Har store konsekvenser
Ekspertene advarer om at nedstengningene av internett har store politiske, sosiale og økonomiske konsekvenser, og dessuten bryter de menneskerettighetene. Ytringsfriheten knebles.
I Myanmar ble tilgangen til internett kuttet i rundt 24 timer i helgen. Myndighetene ville tilsynelatende være i forkant av de stadige protestene mot hærens maktovertakelse og fengslingen av Aung San Suu Kyi og andre politiske ledere.
Søndag ettermiddag var internett-tilgangen plutselig tilbake.
Telenor er bekymret
Telenor er et av selskapene som opererer i Myanmar.
Telenor opplyser at de er blitt beordret til å stenge Facebook, Twitter og Instagram i landet. Selskapet mener det strider mot folkeretten, men har valgt å gjøre som myndighetene krever.
Telenor sier de er forpliktet til å følge direktivene fra myndighetene.
- Vi er dypt bekymret for denne utviklingen og forstår hvilke konsekvenser dette har for lokal- og verdenssamfunnets mulighet til å få informasjon, skriver selskapet på sine nettsider.
Aksjonene mot rohingyaene
Det er ikke første gang myndighetene i Myanmar stenger ned internett. Landet har en av verdens lengste nedstengninger. Nettet ble stengt i delstatene Rakhine og Chin fra juni 2019 til 3. februar 2021.
Dette skjedde under regjeringshærens aksjoner mot rohingya-gruppen i området. Hundrevis av rohingya-landsbyer ble brent ned til grunnen og nærmere en million mennesker ble drevet på flukt.
Internett-fritt i Tigray-regionen
En annen langvarig nedstengning er kjent fra Tigray-regionen i Etiopia. Der har nettet vært svart siden kampene begynte tidlig i november. Og det ser ikke ut til å komme opp med det første. Det at internett ligger nede, har gjort det vanskeligere å finne ut av hvor mange sivile som er blitt drept, få informasjon om kamphandlinger og hvordan sivilbefolkningen har det.
I Uganda har det vært lagt restriksjoner på bruken av sosiale medier, som Twitter, Facebook og Youtube.
Restriksjonene ble innført i forkant av presidentvalget 14. januar. Nettet ble totalt mørklagt kvelden før valget. Myndighetene forklarte nedstengningen med behovet for å hindre tilhengere av opposisjonen i å arrangere potensielt farlige gateprotester.
Myndighetene opphevet restriksjonene i forrige uke, bortsett fra for Facebook.
Et våpen i Hviterussland
I Hviterussland gikk internett ned i 61 timer etter presidentvalget 9. august. Det er den lengste nedstengningen i Europa. Tilgangen til internett ble kuttet etter at president Aleksandr Lukasjenko ble erklært som valgets vinner. Et valg som opposisjonen mener var preget av juks, og som utløste massiv protester.
Tilgangen til internett har gjentatte ganger siden vært svært ustabil, og gjentatte ganger gått ned - spesielt i forbindelse med demonstrasjoner i helgene.
Demokratiske India
Kutt i internettforbindelsen er også vanlig i demokratiske India. Der har statsminister Narendra Modis regjering gang på gang brukt kuttene til å ramme den politiske opposisjonen.
Den omstridte Kashmir-regionen har vært hardt rammet. Der opplevde man alvorlige problemer med mobilnettet i rundt halvannet år.
- Det har pleid å være autoritære regimer som har gått til skrittet å begrense eller stenge ned internett. Men vi ser at praksisen øker også i demokratiske land, slik som India, sier Darrel West ved Brookings Institution, som har laget en rapport på nedstengingene.
- Så snart et demokratisk land gjør det, øker det faren for at andre følger etter, advarer West.
Image-text:
Ekspertene advarer om at nedstengningene av internett har store politiske, sosiale og økonomiske konsekvenser.
Foto: Kacper Pempel / Reuters / NTB
