Bedre Skole
14.09.2018
Fagfornyelsen krever at elevene skal stimuleres til samfunnsdeltakelse. For skolen kan dette bli en utfordring. For kunnskap om demokrati betyr ikke nødvendigvis at man handler demokratisk.
At norske elever er gode på demokrati, er blitt en etablert sannhet etter at norske elever har gjort det bra i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS. Men går det virkelig an å konkurrere om kunnskaper og holdninger til demokrati? Og hvor gode og nyanserte er svarene man får fra spørreskjema? Guro Ødegård fra NOVA har vært med i forskergruppen som har arbeidet med den norske delen av demokratiundersøkelsen. Hun innrømmer at slike undersøkelser har klare begrensninger, ettersom de ulike landenes historie og kontekst spiller en avgjørende rolle for ungdommenes svar. Derfor kan det være vanskelig å sammenligne demokratiske holdninger i ulike land. Samtidig mener hun at undersøkelser som dette er nyttige, ved at de kan hjelpe oss til å finne tema som bør utforskes ytterligere, og ikke minst, gi oss et bilde av hvordan kunnskaper og holdninger til demokrati blant unge - i ulike land - endrer seg over tid.
Ødegård mener det likevel er problematisk å spørre 14-åringer om hvordan de vil utøve sin demokratiske rett. De er fortsatt utelukket fra de fleste demokratiske arenaer, og de må derfor svare ut fra hvordan de tror at de
Gå til medietØdegård mener det likevel er problematisk å spørre 14-åringer om hvordan de vil utøve sin demokratiske rett. De er fortsatt utelukket fra de fleste demokratiske arenaer, og de må derfor svare ut fra hvordan de tror at de
