Fagpressenytt

- Forrige gang jeg var gravid, sa de at det kom til å bli keisersnitt. Jeg ringte rundt i tre dager for å låne penger til å betale for det, men alle nektet. Det sier en firebarnsmor kalt Sediqa under et intervju i Kabul i mars. Hun er en av 34 kvinner som forteller om hvordan grunnleggende helsetjenester har blitt vanskeligere å få tilgang til i Afghanistan de siste årene, i en rapport fra Human Rights Watch publisert i dag.

For eksempel må kvinner som skal føde kjøpe inn alt utstyr selv: Hansker, medisiner, til og med skalpell om det er snakk om keisersnitt. Prisen for en fødsel kan komme opp på 20 000 afghani, litt over 2000 norske kroner.

Mindre bistand

Det kan være uoverkommelig i et land der over halvparten av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, på rundt 10 kroner dagen.

De dyre helsetjenestene henger sammen med stadig mindre bistand til Afghanistan. Landet har lenge vært avhengig av støtte, 75 prosent av statsbudsjettet kommer fra internasjonale givere. De siste årene har likevel overføringene blitt mindre, og det merkes tydelig i helsesektoren: I 2013 ga OECD-landene 141 millioner amerikanske dollar til helse- og befolkningstiltak, i 2019 - som er det siste året det finnes tall for - lå den samlede støtten på 105 millioner. Det er en nedgang på 26 prosent.

Trenger desperat mer støtte

USAs president, Joe