Journalist Publisert fredag 26. mai 2023 - 09:21 Del på e-post
- Forvaltere av norsk bistand kan lære noe av investorers måte å tenke på, hvordan vi fokuserer på å maksimere avkastning, i dette tilfellet hvilken impact man får av pengene, og også se dette opp mot skadevirkninger bistanden kan ha. Utvalget mener bruken av knappe bistandsmidler bør organiseres rundt «investeringsprinsipper som skal sikre høyest mulig sosial avkastning». Det er en interessant måte å tenke nytt om norsk bistand, sier Norfunddirektør Tellef Thorleifsson.
Som Panorama tidligere har omtalt, fikk utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) i midten av mai overlevert en rapport fra en ekstern ekspertgruppe med mandat om å rådgi norske myndigheter om effektiv finansiering av FNs bærekraftsmål.
I rapporten «Investering i en felles fremtid» foreslår utvalget, ledet av Nupis forskningssjef Ole Jacob Sending, nye grep for norsk bistandsforvaltning, blant annet ved å dele finansieringen i to hovedkategorier - én knyttet til tradisjonell fattigdomsbekjempelse og nødhjelp, den andre til globale fellesgoder, som klimatiltak.
I tillegg etterlyses et tredje sett av virkemidler - der norske myndigheter skal jobbe for å mobilisere privat kapital, tilsvarende 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI), til utviklingsland. Norfundsjefen synes det er et ambisiøst mål.
- I år ville 0,7 prosent av BNI utgjort rundt 40 milliarder kroner. Om vi ser tilbake på verdens ambisjoner fra 2015, om å gå fra «billions til trillions» for å finansiere utviklingsmålene, har dét vist seg krevende i praksis. Og det ble ikke noe enklere etter covid, eller med Ukraina. På energisiden, og særlig gjennom det nye Klimainvesteringsfondet, ser vi det som realistisk å få til høy privat mobilisering. Men det er dessverre mer krevende å mobilisere privat kapital til de minst utviklede landene. Men jeg liker ambisjonsnivået. For det er helt avgjørende å få mobilisert privat kapital for å lykkes med bærekraftmålene, sier Thorleifsson.
Levebrød for 200 000 småbønder
- Utvalget mener Norfund er «et effektivt instrument». Dersom politikerne tar rapporten på alvor og vil skalere opp finansieringen - er dere i stand til å håndtere betydelig mer kapital?
- Ja. På noen områder vil det måtte bygges opp over tid, men innenfor fornybar energi er det mulig å skalere veldig raskt. Det nye klimainvesteringsfondet vil, om Stortinget leverer på det de har sagt, få en samlet kapitalbase på 10 milliarder. For å spre risiko, har vi sagt at vi skal maks ha 25 prosent i ett land, som India, og vi kan ikke investere i enkeltprosjekter som blir for store. Med en større kapitalbase, kunne vi raskt økt hva vi gjør i noen enkeltland og tatt større prosjekter. Vi har en høy prosjekttilgang, et bredt internasjonalt nettverk og er en ettertraktet partner. Så ja, vi kan gjøre mer.
- Om utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, utvalgets oppdragsgiver, ringer deg og sier, nå er det et momentum i Stortinget, gi meg en konkret pitch på hvordan Norfund kan sette enda mer penger i arbeid for å nå bærekraftsmålene. Hva ville du da vise fram?
- Vår nylige investering i selskapet Samanu, som skal lage matolje basert på leveranser av oljefrø fra lokale bønder i Etiopia, er et kjempegodt eksempel - spesielt aktuelt i en situasjon hvor de to største matolje-eksportørene i verden er Ukraina og Russland.
Norfundsjefen forklarer at selskapet skal bygge opp en lokal fabrikk, med lokale verdikjeder, og håpet er at dette vil gi levebrød til 200 000 småbønder, i tillegg til arbeidsplasser i selve fabrikken og at man dekker en viktig del av den lokale matforsyningen som tidligere var basert på import. Thorleifsson forteller at Norfund har gjort flere slike landbruksinvesteringer i Afrika de siste årene.
- Samanu er et eksempel på en investeringer hvor vi absolutt kan sette mer penger i arbeid, men hvor det er krevende å mangedoble raskt, fordi den krever en del menneskelige ressurser å følge.
Kan raskt mangedoble innsatsen
I kapitalkrevende investeringer i energi og infrastruktur kan Norfund derimot relativt raskt sette vesentlig mer penger i arbeid, forteller direktøren.
- Vår nylige investering i det indiske selskapet Sael er et eksempel der vi raskt kunne ha mangedoblet innsatsen, sier Thorleifsson
Bakteppet for bioenergi-investeringen er at man i India brenner ris-halmen etter hver innhøsting, og at dette skaper forurensning og dårlig luftkvalitet i de store byene.
- Men Sael samler inn halmen, som så sendes til et bioenergikraftverk, som brenner den på en kontrollert måte - og produserer strøm.
Thorleifsson forteller at selskapet også bygger ut solparker, og investeringen til sammen skal bidra å redusere mer enn 2,8 millioner tonn CO2-utslipp per år.
- Dette er ett eksempel hvor vi har gått inn med mye penger, men hvor vi kunne investert enda mer og bidratt til at selskapet kan utvide til nye delstater, sier
Thorleifsson forklarer at det ofte er like tidkrevende å gjøre en investering på 100 millioner kroner som en på to milliarder kroner, fordi det kreves omtrent den samme jobben bå