Sammen med FNs bærekraftsmål har verdens land blitt enige om prinsippet om at «ingen skal utelates». Bistandsaktører av alle slag hiver seg derfor rundt og sørger for inkludering av sårbare grupper i tillegg til alt det andre de driver med.
Det er ikke slik at bistandsbransjen ikke har jobbet for å nå sårbare grupper med fokus på de aller fattigste før. Sårbare grupper har vært prioritert av mange norske sivilsamfunnsaktører i mange år.
Men nå er det altså et ekstra fokus på at ingen skal utelates. Der bærekraftsmålene sier HVA vi skal oppnå innen 2030 sier «ingen skal utelates» HVEM vi må prioritere.
Vi må sikre at vi først og fremst når de mest marginaliserte, de mest ekskluderte, de som blir utelatt på grunn av etnisitet, kjønn, legning eller andre årsaker.
Bevilger mer til sårbare grupper
Regjeringen har fulgt opp med en tydelig utviklingspolitisk satsning på sårbare grupper. Det kommer et program mot moderne slaveri, og «sårbare grupper» har fått en egen post i statsbudsjettet.
Det har også blitt utviklet en strategi mot skadelige skikker, og man har bevilget øremerkede midler til arbeid med og støtte til funksjonsnedsatte mennesker.
Alt dette er bra! Mer penger vil bidra til flere tiltak rettet mot sårbare grupper. Men vi må også kunn
