Publisert tirsdag 23. mai 2023 - 15:38 Oppdatert tirsdag 23. mai 2023 - 15:39 Del på e-post
Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.
Journalist og kommentator
Tur/retur Zanzibar for 53 000 kroner? Eller hva med tur/retur Rwanda for 50 000 kroner?
Aftenposten avslører at ansatte fra Skatteetaten har brukt enorme summer på å fly businessklasse når de reiser til utviklingsland for å lære sine afrikanske kollegaer å utvikle gode skattesystemer.
I 2022 brukt etaten to millioner kroner på flyreiser for ansatte og Skatteetaten bekrefter overfor Aftenposten, la meg bare få lov å utheve følgende i fet skrift: «at businessklasse har vært hovedregelen på disse reisene».
Oi. Hvor skal man begynne? Dette er feil på så mange plan, men la meg begynne med den pinlige ironien. For hvorfor reiser Skatteetaten på tur til utviklingsland? Jo, det er fordi Norad siden 2012 har hatt et utviklingsprogram kalt «skatt for utvikling». Formålet med programmet er å hjelpe myndigheter i utviklingsland å etablere gode skattesystemer. Å innhente skatt for å finansiere offentlige tjenester og fordele godene har fungert så bra for oss, og tanken er at det også vil funke for dem. Den norske skatteetaten jobber sammen med skatteetater i land som Rwanda, Tanzania og Kenya for å lære dem dette.
Men er det en del av opplæringspakken å lære sine afrikanske kollegaer hvordan de skal bruke skattepengene de innhenter fra sine landsmenn og -kvinner, på å booke de dyreste billettene de kan finne når de skal på tur?
Et kjapt søk viser at en vanlig flybillett til Zanzibar og Kigali (en tilfeldig valgt uke i august) kommer på henholdsvis 8400 kroner og 8800 kroner tur/retur. Altså kunne totalsummen for de to turene Aftenposten bruker som eksempler, kommet på omtrent 17 000 kroner i stedet for over 100 000.
Aftenposten skriver ingenting om hva slags hoteller de bor på når de er der. Men den som kjenner statens hotell-policy, vet at statsansatte sjelden bor på YMCA-hostel når de er på tur. Et klassisk tilfelle av «gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør».
Trøtte aristo(byrå)krater
Når Skatteetaten skal forsvare seg, kommer selvsagt argumentet om at det er så slitsomt å reise langt. Det er stress å komme trøtt til møte neste morgen.
Det er fullt forståelig dersom arbeidslivet ditt består av noen hundre reisedager i året. Altså at du stort sett alltid og hele tiden flyr over halve planeten og skal i skikkelige viktige møter dagen etter - som å forhandle fred eller dra i land gigantiske businessavtaler.
Men jeg gjetter at for de som jobber med «skatt for utvikling», er disse reisene et skikkelig velkomment avbrekk i kontorhverdag


































































































