Fagpressenytt

Småbarnsfamilier, unge mennesker og brukere som representerte de fleste kulturelle og etniske grupper i bydelen, var representert. Den eneste gruppen vi savnet, var den vi selv tilhører - de på 60 år og mer. Derfra gikk vi til Munchmuseet. Livet der var ikke noe mindre yrende enn på biblioteket. I kafeen var hvert eneste bord og bortimot hver eneste stol opptatt. Det var kø for å kjøpe billetter og lang kø for å komme gjennom sikkerhetskontrollen til utstillingen. Men sammensetningen av de besøkende var litt annerledes. Det flerkulturelle innslaget var langt på vei fraværende. Og som 67-åring følte jeg meg nok mindre ensom på Munchmuseet enn jeg gjorde på biblioteket. Men både biblioteket og museet blir åpenbart tatt i bruk av bydelens og byens innbyggere. Jeg tror ikke det kan være tvil om at bibliotekfilialen og museet denne søndagen var de to viktigste møteplassene i bydelen. Det er sikkert tilfellet de fleste andre lørdager og søndager også.

Men hva sier tallene om den betydningen bibliotekene har som møteplasser? I surveyen som nylig er gjennomført i forskningsprosjektet Almpub, ble respondentene bedt om å vurdere viktigheten av ulike møteplasser i lokalsamfunnet med en skala fra 0 til 10, der 0 betyr svært lite viktig og 10 betyr svært viktig. Møteplassen de ble bedt om å ta standpunkt til, var: • Parker, torg og andre samlingsplasser. • Idrettsplasser og andre treningsfasiliteter • Folkebiblioteket • Samfunnshus/kulturhus • Teater/kino • Puber og kafeer • Muséer • Butikker, kjøpesenter • Kirker og andre religiøse forsamlingshus • Skolen
I hele materialet fra alle de seks landene i prosjektet er det kjøpesenteret som ses på som den viktigste møteplassen med en gjennomsnittsskåre på 7,1, fulgt av den lokale puben eller kafeen (6.6), skolen (6.4) og idrettsplassen (6.3). Folkebiblioteket, samfunnshus/kulturhus og den lokale kinoen kom