Bok og bibliotek
03.11.2016
I hvilken grad har nye teknologier egenskaper som tilsier at vi nå kan overlate bøker og andre informasjonsressurser til markedskreftene?
I debatter om mål og virkemidler i politikken støter vi ofte på verdibaserte argumenter. Det vises til holdninger og handlinger som anses som gode eller rettferdige, som f.eks. ytringsfrihet og demokratiutvikling. Av og til dukker det også opp argumenter av mer økonomisk karakter, slik vi bl.a. ser i forbindelse med utlån av e-bøker i norske bibliotek. Da kan det hete seg at digitale teknologier har gjort offentlig finansierte bibliotektjenester overflødige (Meisingset, 2012; Olsen 2012). I denne artikkelen ønsker jeg å undersøke dette nærmere ved å spørre: I hvilken grad har nye teknologier egenskaper som tilsier at vi nå kan overlate bøker og andre informasjonsressurser til markedskreftene?
ET ØKONOMISK PROBLEMOMRÅDE
Det har i noen tiår hett seg at vi lever i et informasjonssamfunn/kunnskapssamfunn. Samtidig har dette samfunnet i økende grad blitt preget av markedsøkonomisk tenkning. Det er derfor rimelig å anta at informasjon er et gode som egner seg til omsetning i uregulerte markeder. Koblingen mellom informasjon og markedsøkonomi er imidlertid komplisert. Informasjon som «vare» er et problemområde økonomene aldri har løst, og som politikerne derfor sliter med å håndtere. Informasjon «occupies a slum dwelling in the town of economics» (Stigler, gjengitt i Braman, 1989, s. 238).
Det heter seg at et marked i likevekt selv kan bestemme pris og produksjonsvolum på varer og tjenester, det være seg boller, brus eller bøker. Det er unødvendig med statlig innblanding, dersom visse kriterier er oppfylt. Teorier og modeller som dette er idealer. «Utenfor modellen, i virkelige økonomiske systemer, er aldri alle forutsetningene oppfylt» (Aabø, 1988). Idealer tjener allikevel som utgangspunktet for mange interessante studier, og teorien om markedssvikt (også kalt markedsimperfeksjoner) er såpass sentral innenfor økonomien at det er interessant å studere informasjonsmarkedet i et slikt perspektiv. Jeg vil derfor begynne med å undersøke om forutsetningene for et fritt markedssystem blir oppfylt på det analoge området.
Imperfekt informasjon
Markedsøkonomien forutsetter at mulige kjøpere har full informasjon om pris og kvalitet på varer og tjenester (Krokan, 1997, s. 220). Dette kriteriet lar seg ikke oppfylle ved salg av informasjon, siden vi ikke kan vurdere nytteverdien av en bok før den er kjøpt og lest. Dette fører naturlig nok til kjøpsvegring, særlig blant mindre betalingssterke kunder. Dermed blir etterspørselen lavere enn det som er optimalt, både for enkeltmennesket og for samfunnet som helhet. Imperfekt informasj
Gå til medietET ØKONOMISK PROBLEMOMRÅDE
Det har i noen tiår hett seg at vi lever i et informasjonssamfunn/kunnskapssamfunn. Samtidig har dette samfunnet i økende grad blitt preget av markedsøkonomisk tenkning. Det er derfor rimelig å anta at informasjon er et gode som egner seg til omsetning i uregulerte markeder. Koblingen mellom informasjon og markedsøkonomi er imidlertid komplisert. Informasjon som «vare» er et problemområde økonomene aldri har løst, og som politikerne derfor sliter med å håndtere. Informasjon «occupies a slum dwelling in the town of economics» (Stigler, gjengitt i Braman, 1989, s. 238).
Det heter seg at et marked i likevekt selv kan bestemme pris og produksjonsvolum på varer og tjenester, det være seg boller, brus eller bøker. Det er unødvendig med statlig innblanding, dersom visse kriterier er oppfylt. Teorier og modeller som dette er idealer. «Utenfor modellen, i virkelige økonomiske systemer, er aldri alle forutsetningene oppfylt» (Aabø, 1988). Idealer tjener allikevel som utgangspunktet for mange interessante studier, og teorien om markedssvikt (også kalt markedsimperfeksjoner) er såpass sentral innenfor økonomien at det er interessant å studere informasjonsmarkedet i et slikt perspektiv. Jeg vil derfor begynne med å undersøke om forutsetningene for et fritt markedssystem blir oppfylt på det analoge området.
Imperfekt informasjon
Markedsøkonomien forutsetter at mulige kjøpere har full informasjon om pris og kvalitet på varer og tjenester (Krokan, 1997, s. 220). Dette kriteriet lar seg ikke oppfylle ved salg av informasjon, siden vi ikke kan vurdere nytteverdien av en bok før den er kjøpt og lest. Dette fører naturlig nok til kjøpsvegring, særlig blant mindre betalingssterke kunder. Dermed blir etterspørselen lavere enn det som er optimalt, både for enkeltmennesket og for samfunnet som helhet. Imperfekt informasj