Først publisert i Bok & bibliotek 1/23.
Et spørsmål om ressurser
22 prosent synes rollen som uavhengig debattarena er problematisk. 17 prosent er redde for å ta feil avgjørelser, og 12 prosent synes denne rollen tar for mye tid og ressurser.
Svarene viser først og fremst at det å bestemme hvem som skal få slippe til i biblioteket, for mange er en ikke-sak. Halvparten av folkebibliotekene har nemlig få eller ingen kontroversielle arrangementer og behøver dermed ikke å gjøre denne vurderingen. Det er ikke nødvendigvis manglende vilje eller engstelse for å trå feil som ligger bak det lave tallet. De fleste bibliotekene er små med få ansatte. 60 prosent består av tre årsverk eller mindre. En av respondentene sa det slik: «I en travel hverdag med få ansatte, er det vanskelig å jobbe godt nok med problemstillingene i enhver situasjon. Det kan fort bli at en velger litt 'trygge og snille' temaer eller samtaler.»
Små og lite egnede lokaler og korte åpningstider begrenser også debattaktiviteten.
Politiske motpoler
Høsten 2021 ble Mímir Kristjánsson nektet å ha et åpent politisk møte på Ulstein bibliotek uten politiske motstandere. Rødt-politikeren hevdet seg kansellert, og i ettertid ble det en nasjonal debatt om hvorvidt biblioteksjefens avgjørelse var riktig.
I undersøkelsen er 45 prosent imot at enkeltpolitikere eller politiske partier bør få ha åpne møter på biblioteket uten politiske motstandere. 27 prosent svarer at de er usikre eller ikke vet. Til sammen 72 prosent stiller seg altså negative eller usikre til om politikere skal få snakke