Bok og bibliotek
07.02.2020
Plan S forutsetter at all norsk forskning skal være åpen tilgjengelig uten at leseren må betale. Fra 2021 vil Forskningsrådet forutsette åpenhet ved tildeling av midler.
I fjor ble det inngått avtaler med de fire store utgiverne Elsevier, Wiley, Taylor and Francis og Springer som peker mot åpen tilgang. Disse kontraktene gjorde at Norge internasjonalt sett står i spissen for åpen tilgang. Men hva må vi gjøre her hjemme for å nå åpen tilgang til norske utgivelser?
Støtten til åpne norske tidsskrifter må økes. Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet finansierer en støtteordning for norske åpne tidsskrifter innen humaniora og samfunnsvitenskap. Her ble det tildelt støtte til 25 av i alt 41 innmeldte tidsskrifter for perioden 2018-20. Finansieringa er bl.a. basert på midler som Forskningsrådet tidligere tildelte i støtte til alle OA-tidsskrifter som holdt et visst faglig nivå. Innføringa av ordninga førte altså til at noen tidsskrift fikk bedre finansiering, mens mange mistet den lille støtta de tidligere hadde hatt. Etter min mening er det et stort behov for å styrke denne støtteordninga, slik at den kan omfatte flere tidsskrifter slik den gjorde tidligere.
100 norske OA-tidsskrifter. I databasen DOAJ (Directory of Open Access Journals https://www.openaccess.no/ SOS%20-%20Spørsmål%20og%20Svar/ publisere åpent og gratis. I UB OsloMet har vi hatt flere eksterne organisasjoner som henvender seg og vil ha oss til å utgi tidsskriftene deres. Bakgrunnen er at de mener at kommersielle utgivere er for dyre. Det dreier seg imidlertid ofte om at andre utgivere tilbyr flere tjenester enn UB tilbyr tidsskriftene.
Norske OA-tidsskrifter trengs. Det er mulig at antallet OA-tidsskrifter i Norge er for høyt og at vi trenger en konsolidering som gjør at vi får noen færre, men sterkere tidsskrift. Det betyr både at tidsskriftene ikke i så stor grad som i dag er avhengig av ildsjeler, men også at vi får tidsskrifter som har jevnere tilgang på artikler - det vil si tidsskrift som representerer fagmiljøer der det foregår nok forskning som ikke naturlig blir publisert andre steder.
Mitt klare inntrykk er at vi trenger norske OA-tidsskrifter fordi det vil være mange artikler som ikke ellers vil bli publisert. Det betyr ikke at det faglige nivået på de norske OA-tidsskriftene er dårlig, men
Gå til medietStøtten til åpne norske tidsskrifter må økes. Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet finansierer en støtteordning for norske åpne tidsskrifter innen humaniora og samfunnsvitenskap. Her ble det tildelt støtte til 25 av i alt 41 innmeldte tidsskrifter for perioden 2018-20. Finansieringa er bl.a. basert på midler som Forskningsrådet tidligere tildelte i støtte til alle OA-tidsskrifter som holdt et visst faglig nivå. Innføringa av ordninga førte altså til at noen tidsskrift fikk bedre finansiering, mens mange mistet den lille støtta de tidligere hadde hatt. Etter min mening er det et stort behov for å styrke denne støtteordninga, slik at den kan omfatte flere tidsskrifter slik den gjorde tidligere.
100 norske OA-tidsskrifter. I databasen DOAJ (Directory of Open Access Journals https://www.openaccess.no/ SOS%20-%20Spørsmål%20og%20Svar/ publisere åpent og gratis. I UB OsloMet har vi hatt flere eksterne organisasjoner som henvender seg og vil ha oss til å utgi tidsskriftene deres. Bakgrunnen er at de mener at kommersielle utgivere er for dyre. Det dreier seg imidlertid ofte om at andre utgivere tilbyr flere tjenester enn UB tilbyr tidsskriftene.
Norske OA-tidsskrifter trengs. Det er mulig at antallet OA-tidsskrifter i Norge er for høyt og at vi trenger en konsolidering som gjør at vi får noen færre, men sterkere tidsskrift. Det betyr både at tidsskriftene ikke i så stor grad som i dag er avhengig av ildsjeler, men også at vi får tidsskrifter som har jevnere tilgang på artikler - det vil si tidsskrift som representerer fagmiljøer der det foregår nok forskning som ikke naturlig blir publisert andre steder.
Mitt klare inntrykk er at vi trenger norske OA-tidsskrifter fordi det vil være mange artikler som ikke ellers vil bli publisert. Det betyr ikke at det faglige nivået på de norske OA-tidsskriftene er dårlig, men