Fagpressenytt

Det er vel på tide å innse det. At tradisjonelle labeksperiment med amerikanske collegestudenter som leker med penger, ikke så lett kan si noe om hvordan andre mennesker ellers i verden vil oppføre seg. Ta for eksempel en gjennomsnittlig skogbruker i Tanzania, hvor skogen hogges ned så altfor raskt. Her haster det med å bremse hogsten, og norske myndigheter er blant dem som gir penger til tiltak. Men om tiltakene virker, er mer usikkert. For hvordan tenker de som faktisk hogger ned skogen?

Dette og mer ønsket samfunnsøkonom Øyvind Nystad Handberg å finne ut av. Og den beste måten var å reise dit selv.

- Skogbrukere og bønder i utviklingsland er blant de mest sårbare gruppene i samfunnet. Derfor ville jeg forske blant dem, sier Handberg, som også har bakgrunn fra utviklingsstudier. For tiden er han i innspurten på doktorgraden sin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).



22 landsbyer på fire måneder

Handberg gjorde feltarbeid i Øst-Afrika på bachelor- og mastergraden, og var kjent i området. NMBU har dessuten et samarbeid med Sokoine University of Agriculture i Tanzania, så han kunne bruke nettverket der. Slik fant han sine to vitenskapelige assistenter, studentene Harriet Kivuyo og Lucas Kwiyega.

- Jeg snakker ikke swahili, så jeg måtte ha hjelp. Det var dessuten viktig med en assistent av hvert kjønn, om noen skulle foretrekke å bli intervjuet av en person av sitt eget kjønn.

I fire måneder dro så Handberg og teamet landsbygda rundt på motorsykkel. I landsbyene levde de sammen med innbyggerne under enkle forhold. Det var viktig ikke å skape for stor distanse mellom seg og deltagerne i eksperimentene.

- Totalt besøkte vi 22 landsbyer. Noen av dem var svært utilgjengelige, så motorsykkel var det beste fremkomstmiddelet. Å ankomme en liten landsby i en svær landrover med aircondition og siste nytt i utstyr ville v