Bali, desember 2013: Etter tolv år med forhandlinger ligger det endelig an til at det kan bli en avtale i WTO. Avtalen vil riktignok bli puslete i forhold til den som norske bønder marsjerte mot, men en enighet vil likevel være svært viktig for selvtilliten til organisasjonen som lenge har blitt omtalt som død.
Men det er fortsatt skjær i sjøen.
India lager bråk. De vil ha en vedvarende rett til å bruke mer støtte enn de har lov til ifølge WTO-reglementet. USA står i spissen på den andre siden, og kjemper mot.
India står på sitt. Hele avtalen står i fare.
Kampen for matDette er historien om kampen for at også fattige mennesker skal ha tilgang på mat, om et land der det å være fattig er helt normalt, og om enkeltmennesker som nekter å gi seg.
En av dem er Biraj Patnaik. Han besøkte nylig Norge, der han hadde møter med både stortingspolitikere og Norges Bondelag.
Patnaik er rådgiver for den indiske kommisjonen for retten til mat, og var en pådriver for innføringen av den indiske National Food Security Act i 2013.
Mange dollarmilliardærerI første halvdel av 90-tallet gjennomførte regjeringen i India et vidtrekkende økonomisk reformprogram. Det ble stimulert til markedsøkonomi, frihandel og investeringer fra utlandet. Indias aksjebørser ble åpnet for utenlandske investorer i 1992.
Utviklingen etterpå kan tyde på at det var en stor suksess: India har hatt sterk økonomisk vekst de siste 20 årene.
- Vi har et rart paradoks: India har gjort det godt, mens indere ikke har det. Veldig få indere har hatt fordeler av globaliseringen, forteller Patnaik.
Noen har blitt rike. Svært rike. India har flere dollarmilliardærer enn Skandinavia. Men situasjonen for folk flest er i den andre enden av skalaen.
- En av grunnene er at mens BNPen har økt med gjennomsnittlig seks prosent i året de siste 20 årene - noe som er fenomenalt - har veksten i landbrukssektoren stagnert rundt to prosent. Dette i et land der mer enn 65 prosent av befolkningen e
