Slik beskriver vitenskapsmannen Russel Wallace et malariaanfall han fikk mens han var på ekspedisjon på en øde øy i Indonesia. Anfallet ledet til en åpenbaring som kunne ført til at vi i våre dager ikke snakket om Darwinisme, men om Wallaceisme.
Liv og død
Wallace hadde i mange år studert arter og geografisk variasjon. De siste årene hadde han flere ganger observert at biller av samme art hadde forskjellig farge på forskjellige øyer - og at fargene var nøyaktig lik sanden der billene holdt til. Wallace undret seg veldig over hvordan dette kunne henge sammen.
Nå begynte han også å tenke på at enkelte kanskje ville dødd av det voldsomme malariaanfallet han selv nettopp hadde vært gjennom. Hvorfor var det slik at noen overlever det som dreper andre?
Etter noen intensive timer med grubling, stod det helt klart for ham hvordan arter forandrer seg, og hvorfor. I løpet av to døgn hadde Wallace formulert en teori beskrevet over tolv sider.
En sjokkerende pakke
Fire måneder senere mottar Charles Darwin (bildet) en pakke som er sendt fra øya Ternate. Den kjente biologen håper på nytt om noen eksotiske arter, men innholdet er langt fra gledelig for hans del. I pakken finner han et essay fra Wallace, som han hadde hatt sporadisk kontakt med tidligere.
Wallace presenterer sin teori om at de individene som er best tilpasset de rådende miljøforholdene, til enhver tid har en større sannsynlighet for å etterlate seg flere avkom enn individer som er
