Publisert tirsdag 11. juli 2023 - 09:48 Del på e-post
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Rådgiver i Sex og Politikk
Da vi nådde åtte milliarder mennesker på jorden 15. november i fjor, mente både FNs befolkningsfond og mange andre at det var en milepæl.
En milepæl som viser hvor langt vi har kommet innen medisin, vitenskap, helse, landbruk og utdannelse.
Flere påpekte også at problemene, særlig knyttet til klimakrisen, ikke kommer fra de områdene hvor befolkningen nå øker.
Tor-Hugne Olsen Daglig leder i Sex og Politikk
Katastrofetenkning
Dagen vi ble åtte milliarder så vi en rekke dramatiske overskrifter, og en rekke internasjonale medier fremhevet utfordringer knyttet til klima, matsikkerhet og overbefolkning.
En åpenbar feil i katastrofetenkningen rundt den globale befolkningsveksten er at mange av disse krisene ikke drives av landene med høy befolkningsvekst.
Dersom vi derimot ser bort fra denne innvendingen, oppfordrer kriseretorikken til et viktig spørsmål: Hva skal vi gjøre med det?
Skadelig befolkningsregulering
Vi har flere eksempler på befolkningsregulerende tiltak med forferdelige konsekvenser for menneskene de regulerer.
Noen av de mest kjente eksemplene er Kinas ettbarnspolitikk og Indias tvangssterilisering, som begge ble innført som svar på en voksende befolkning.
Rasisme og fremmedfrykt har i en rekke tilfeller funnet et mer svelgbart argument i befolkningsangst. Og fagfeltet Sex og Politikk jobber med, familieplanlegging, har dypt rasistiske og kolonialistiske røtter i eugenikk og frykt for vekst i enkelte deler av befolkningen og verden.
Også her i Norge har vi en mørk historie
