De siste årene har en viktig bestanddel av den rådende norske barnehagediskursen vært at barnehagene stadig har blitt større. Effektivitetshensyn, knappe økonomiske midler og behovet for å oppfylle barns og foreldres rett til plass har vært trukket frem som viktige drivkrefter bak denne utviklingen.
Men hva er en liten eller en stor barnehage, og hvordan kan vi best beskrivelse størrelse dersom vi skal si noe om alle barnehager i Norge? Størrelse uttrykkes best ved hjelp av antall barn i hver enkelt barnehage.
Skal man si noe om størrelsen til alle barnehager, kan man bruke målet decil. Dersom vi ordner alle barnehager fra den minste til den største, kan den fordelingen vi da får inndeles i ti like store grupper, og disse kalles deciler. Antall barn i den barnehagen som skiller tiendeparten av de minste barnehagene fra de øvrige, kaller vi første decil. I tabell 1 er dette antallet å finne i kolonnen med overskrift 1 d, og har variert mellom 16 og 18 barn i perioden 2002 til 2012.
Antallet som deler barnehagene i to like store grupper, kalles på samme måte femte decil (5 d), ofte også kalt median. I samme periode har denne verdien økt fra 35 til 47 barn. Tiendeparten som utgjør de s
