Gode relasjoner til andre barn og voksne er grunnleggende for flerspråklige barns språkutvikling, og språkarbeidet i barnehagen bør ha utgangspunkt i tilknytning og trygghet.
- Flerspråklige barns møte med barnehagen bør starte med fokus på gode relasjoner og trivsel, slik at andrespråket kan utvikles gjennom gjensidige, meningsfulle dialoger, sier høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Katrine Giæver.
Men hva er egentlig det vi kaller flerkulturelt? Barns identiteter er skiftende, og de identifiserer seg med mange forskjellige grupper samtidig. Barn kan for eksempel være fotballspiller, femåring, glad i å gå på tur, iraker og nordmann samtidig. Men å si at i vår barnehage er vi fargeblinde er ikke veien å gå. Tvert i mot.
- For noen barn oppleves barnehagen som mer ny og skremmende enn for andre barn. Det som er hverdagslig for ett barn, kan være helt nytt og fremmed for et annet. Et nytt språk, nye lukter og smaker, fremmede rom. Norske barn kjenner igjen dette i barnehagen, men for noen er det helt nytt.
En ferdig, etablert verden
Ifølge Giæver er det noen grunnleggende hensyn som må være på plass ved barnehagestart. Er barnet vant til å være ute? Hva er det vant til å spise? Hvordan er sovemønsteret?
- For barn som er nye i det norske språket kan det være en utfordring å ta i bruk alt barnehagen har å tilby, fordi huset og rommene oppleves som store og uoversiktlige. De holder seg gjerne på det rommet som føles trygt. Så selv om du er en dreven pedagog, må du spørre deg selv om du gjør det rette for dette barnet. For samme hvem de er, kommer de inn i en verden som allerede er ferdig etablert for dem, sier Giæver.
Hun nevner to måter for å tilegne seg et nytt miljø:
