Kjøkkenskriveren
04.09.2025
Ny forskning viser at matkvaliteten i barnehager ikke henger sammen med hvor mye foreldre betaler i kostpenger. I stedet er ansattes engasjement og kjennskap til nasjonale retningslinjer avgjørende - noe som gir store forskjeller mellom barnehager.
OSLOMET-FORSKER Kristin Fjæra har nylig tatt doktorgrad på hva som fremmer et sunt kosthold i barnehager. Hun peker på at barnehagene er et «kinderegg» for å skape gode matvaner: 93 prosent av norske barn går i barnehage, de spiser minst to måltider der daglig - og de får i seg opptil 70 prosent av det daglige energiinntaket i barnehagen. Barnehagen har derfor en avgjørende rolle i å forme kosthold og matvaner tidlig i livet. - Likevel mangler mange barnehager bevissthet om dette og lar muligheten gå fra seg, sier Fjæra.
VARIASJON SKAPER ULIKHET
Hun har intervjuet 16 styrere og pedagogiske ledere i private og offentlige barnehager, samt fått svar fra 324 barnehageledere i nordøst- og sørlandet på et spørreskjema om matpraksis, kostpenger og kjennskap til nasjonale føringer for mat- og måltider i barnehager. Resultatet viser store variasjoner, også innenfor samme kommune. Kostpengene varierte fra 70 til 1200 kroner i måneden, men høy betaling ga ikke nødvendigvis bedre mat.
- Kjennskap til de nasjonale retningsli
Gå til medietVARIASJON SKAPER ULIKHET
Hun har intervjuet 16 styrere og pedagogiske ledere i private og offentlige barnehager, samt fått svar fra 324 barnehageledere i nordøst- og sørlandet på et spørreskjema om matpraksis, kostpenger og kjennskap til nasjonale føringer for mat- og måltider i barnehager. Resultatet viser store variasjoner, også innenfor samme kommune. Kostpengene varierte fra 70 til 1200 kroner i måneden, men høy betaling ga ikke nødvendigvis bedre mat.
- Kjennskap til de nasjonale retningsli
