AddToAny

Barnehageansatte kan hjelpe barn med problemer med å klare seg

Barnehageansatte kan hjelpe barn med problemer med å klare seg
Barn som lever under omsorgssvikt eller har risiko for å få problemer kan klare seg mot alle odds, dersom de møter barnehageansatte som gir dem trygg tilknytning og hjelp til å bearbeide vonde opplevelser.
Lik Første steg på Facebook

Barnehagene har en særegen posisjon, fordi de møter nesten alle barn i det norske samfunnet. I 2010 var hele 90 prosent av alle førskolebarn mellom 1-5 år i barnehage (NOU 2012). Dette gjør at personalet har en unik mulighet til å utgjøre en forskjell i et barns liv. Ved å jobbe med å gi alle barn tro på seg selv og sine egenskaper kan vi være med på å skape mennesker som takler utfordringer de møter på en god måte. Det norske samfunnet fanger opp mange barn som lever under omsorgssvikt eller med andre former for risiko i livet sitt. Men det er også barn som ikke blir sett. Mange lever i risiko som kan påvirke deres helse betydelig.

Denne artikkelen er et forsøk på å vise at arbeid med resiliens i barnehagen er viktig, spesielt for barna som ikke blir hjulpet av systemet. Ved hjelp av forskning på motstandsdyktige barn, altså barn som har klart seg mot alle odds, vil jeg vise hvordan barnehagen kan jobbe bevisst med resiliens.

Hva er resiliens?

Det finnes ulike definisjoner på resiliens. Men alle har det samme utgangspunkt-et. Resiliens er en direkte oversettelse av det engelske ordet resilience som beskriver en gjenstands mulighet til å gjenopprette original form etter å ha blitt strukket, presset eller lignende (Gunnestad, 2006, s. 1). Andre betegnelser på norsk kan være motstandsdyktighet eller robusthet. Forskeren Michael Rutter er en stor bidragsyter til resiliensforskningen og har i sin definisjon valgt å fokusere på at resiliens ikke behøver å være en spesifikk egenskap, men prosesser som foregår i et menneske.

Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik (Gjengitt etter: Borge, 2010, s. 14).

Som vi ser i Rutters beskrivelse handler resiliens om barn som i løpet av oppveksten opplever en form for risiko. Resiliens kommer derfor først til syne når en form for risiko, eller fare er til stede.

Jeg vil vise hvordan barnehagepersonalet kan være med på å påvirke prosessene som kan beskytte barn fra psykiske vanskeligheter både nå og senere i livet. Selv om resiliens beskrives som foranderlige prosesser under risiko, kan barnehagen fremme egenskaper i barnet som er fordelaktig i møte med risiko.

Ingen resiliens uten risiko

Resiliens er sterkt knyttet opp mot risiko. Uten risiko er det ikke behov for resiliens. Så hva er risiko? Ifølge Det Store Norske Leksikon handler risiko om usikkerhet og fare for tap (SNL, 2014). I denne sammenhengen er risiko ulike faktorer som utgjør en trussel for den positive utviklingen til et barn. Disse faktorene kan deles inn i tre deler. Den første er individuell risiko som er faktorer i barnet selv. Det kan være alt fra biologisk medfødte problemer, barnets status eller barnets personlighet. Om et barn for eksempel er veldig sjenert eller svært utagerende påvirker det igjen hvordan omgivelsene reagerer på barnet.

Den andre er familiebasert

Les mer

Flere saker fra Utdanning

Våren er endelig kommet, og tusenvis av unge har søkt på videregående og høyere utdanning. Det har fått meg til å reflektere over karakterenes enorme innflytelse i skolesystemet.
Utdanning 29.05.2026
AFGHANISTAN: Etter at den islamistiske Taliban-bevegelsen på nytt tok makten i landet i 2021, har jenter i praksis måttet slutte skolen etter 6. klasse.
Utdanning 29.05.2026
Rødt presset kunnskapsministeren på hva hun vil gjøre for å bedre ytringsklimaet for lærere.
Utdanning 29.05.2026
Problemet er ikke at barn ikke kan matematikk, men at vi voksne ikke alltid ser den.
Utdanning 29.05.2026
Mange lærere føler de ikke kan uttale seg fritt. Resultatet blir et smalere ytringsrom, et stillere profesjonsfellesskap og færre lærerstemmer i den offentlige debatten.
Utdanning 29.05.2026

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt