Fagpressenytt

Kroppsøving er et av de best likte fagene hos elever i norsk skole, hvor også ballspill er en av de mest populære aktivitetsformene (Moen mfl., 2018). Ballspill kan være en mangfoldig aktivitetsform. I faglitteraturen har man ofte omtalt ballspill som alt fra lek med ball, balltilvenning og uformelle ballspill til mer tradisjonelle konkurranseidretter (Rafoss & Zoglowek, 2016; Halling & Ejlersen, 2009). Til daglig snakker man nok helst om ballspill som fotball eller andre ballidretter. Dette kan gjøre det utfordrende å forstå bredden som ligger i ballspill, og mulighetene som ligger i denne aktivitetsformen - både i barne- og ungdomsskolen (Rafoss & Zoglowek, 2016).
De siste årene har ballspill har fått kritikk for å være for dominerende i faget, både når det gjelder omfang og hva man skal lære gjennom kompetansemålene i læreplanen (Moen mfl., 2018). Blant annet hevdes det at noen typer ballspill, og måten de gjennomføres på i undervisningen, kan skape et ekskluderende kroppsøvingsfag for enkelte elevgrupper (Andrews & Johansen, 2005). Dette ble særlig aktualisert i debatten rundt høringsutkastene til ny læreplan i kroppsøvingsfaget, der enkelte mente at ballspillene fremdeles burde være en vesentlig del av undervisningen (Vinje, E., 2018a; Vinje, E., 2018b), mens andre mente at ballspillene burde tones ned eller erstattes av andre aktivitetsformer (Sävfenbom & Rustad, 2018).
I en nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget spurte man elever på barne- og ungdomsskolen om hvilke aktiviteter de oftest møtte på i faget. I denne rapporten kom det frem at ballspill hadde tatt større plass i undervisningen enn andre aktiviteter som friidrett, moderne aktiviteter (f.eks. skateboard og yoga) og svømming (Moen mfl., 2018). Dette er viktige funn, men samtidig er utfordringen at det er vanskelig å fastslå det reelle omfanget av ballspill i kroppsøvingsfaget, ettersom rapporten kun baserer seg på selvrapporterte data fra elevene. Dessverre har vi heller ikke så mye forskning som har undersøkt hvordan det faktisk jobbes med ballspill i grunnskolen i dag. Når vi også erfaringsmessig vet at utstyr og tilgjengelige svømmehaller er begrensende rammefaktorer for innholdet i kroppsøving på mange skoler, så er det kanskje ikke så overraskende at omfanget av ballspill og -leker i kroppsøvingsundervisning rapporteres å være nokså høyt hos elevene. Spørsmålet er hvorvidt dette faktisk har en betydning, så lenge ballspillundervisningen gjennomføres på en god og variert måte.
Vi mener at debatten om bruk av ballspill i kroppsøvingsfaget ofte blir unyansert, og at argumentasjonen fort havner på den ene eller andre siden. Faren med dette er at lærere som følger debatten, kan vegre seg for å bruke ballspill i faget. Vi er selvfølgelig enig i at kroppsøving skal være et variert fag, hvor kompetansemålene er utgangspunktet for innhold og læring. Vi ønsker likevel å fremheve
mulighetene som ligger i ballspillene som aktivitetsform, for å imøtekomme ulike elevforutsetninger, men også som et nyttig verktøy i kroppsøvingsundervisningen. Vi mener at ballspill kan brukes for å oppnå både kompetansemål i læreplanen og verdigrunnlaget i læreplanen, og på denne måten skape god kroppsøvingsundervisning der bevegelsesglede, inkludering og mestring hos alle elever er i sentrum.
Det er viktig at kroppsøvingslærere forstår at kompetansemålene fra 2.?10. trinn fremdeles gir rom for at ballspill kan være en viktig del av faget i den nye læreplanen. Det er fortsatt slik at elevene skal øve på og utvikle både enkle og mer sammensatte ferdigheter i ulike bevegelsesaktiviteter. Elevene skal fortsatt få muligheten til å utforske og gjennomføre ulike leker og spill sammen med andre. Elevene skal forstå og bruke regler for samhandling i spill og bevegelsesaktiviteter, og de skal lære å bruke egne ferdigheter for å fremme læring og fremgang hos andre. I alle disse eksemplene kan man faktisk bruke ballspill fra ulike bevegelseskulturer som et redskap