NFF-magasinet
29.03.2023
Caroline Larsen går mot strømmen av unge som forlater Kriminalomsorgen. Blant Norges farligste menn har hun funnet sin misjon.
Caroline Larsen (34) har tålt spytt i ansiktet og trusler om vold. Ikke så ofte riktignok, kollegaer har opplevd langt verre. Bare 25 år gammel ble hun satt til å vokte noen av Norges farligste menn i Ringerike fengsel.
- Jeg husker godt følelsen den gangen av å komme inn bak fengselsporten som gikk i lås bak meg. Det var litt kvelende og trangt, sier hun, rett etter mandagsvakta, sittende i en myk kafésofa på Hønefoss, en halvtimes kjøretur fra jobben denne snøtunge vårdagen.
Nei takk, ingen mat, lunsjen i fengselet var stor nok. En diskret tyggis får holde til kaffen. Siden 2019 har hun vært med i styret i NFF Ung, Fengsels- og Friomsorgsforbundets utvalg for medlemmer under 35 år.
Som aspirant var det om å gjøre å være mye ute blant de innsatte, bli kjent med hvordan de var. Mange slet psykisk. Kanskje var det greit den gangen å ikke vite for mye om bakgrunnen deres, det er kunnskap som har kommet til etter hvert. Hun har valgt å bli på vakt. Det må kreve en viss energi, en X-faktor. Det finnes et hint nordpå.
Et samfunnsansvar
Besteforeldrene hennes var fosterhjem i flere runder. To av fosterbarna ble værende, og de ble etter hvert tanta og onkelen hennes. Sånn var det i Saltstraumen i Nordland, et åpent hjem. Caroline ble vant til folk, og at folk er forskjellige. På grendeskolen havnet hun i en klasse på elleve barn - hun selv og ti gutter. Mye leven, forteller hun, men det har gått bra med samtlige.
Ballasten hjemm
Les opprinnelig artikkel- Jeg husker godt følelsen den gangen av å komme inn bak fengselsporten som gikk i lås bak meg. Det var litt kvelende og trangt, sier hun, rett etter mandagsvakta, sittende i en myk kafésofa på Hønefoss, en halvtimes kjøretur fra jobben denne snøtunge vårdagen.
Nei takk, ingen mat, lunsjen i fengselet var stor nok. En diskret tyggis får holde til kaffen. Siden 2019 har hun vært med i styret i NFF Ung, Fengsels- og Friomsorgsforbundets utvalg for medlemmer under 35 år.
Som aspirant var det om å gjøre å være mye ute blant de innsatte, bli kjent med hvordan de var. Mange slet psykisk. Kanskje var det greit den gangen å ikke vite for mye om bakgrunnen deres, det er kunnskap som har kommet til etter hvert. Hun har valgt å bli på vakt. Det må kreve en viss energi, en X-faktor. Det finnes et hint nordpå.
Et samfunnsansvar
Besteforeldrene hennes var fosterhjem i flere runder. To av fosterbarna ble værende, og de ble etter hvert tanta og onkelen hennes. Sånn var det i Saltstraumen i Nordland, et åpent hjem. Caroline ble vant til folk, og at folk er forskjellige. På grendeskolen havnet hun i en klasse på elleve barn - hun selv og ti gutter. Mye leven, forteller hun, men det har gått bra med samtlige.
Ballasten hjemm
