Rett under overflaten av Ukraina-konflikten lurer også en strid mellom to av verdens aller fremste kirkeledere. Spenningen mellom patriarkene av Moskva og Konstantinopel (Istanbul) er merkbare over hele den ortodokse kristne verden, men har Kyiv som omdreiningspunkt.
Uenighet om kirkelig overhøyhet over Ukraina gir den mektige russisk-ortodokse kirken og Putin sammenfallende interesser, slik det ofte er i russisk utenrikspolitikk: Der Putin vil forsvare en russisk innflytelsessfære, er den russisk-ortodokse kirken opptatt av sitt «kanoniske territorium».
Kirken og Putin har hatt stadig større glede i hverandre
Da Putin kom til makten for mer enn to tiår siden, var han ingen ivrig kirkemann. Men det siste tiåret har kirken og Putin hatt stadig større glede av hverandre. Putin gir kirken innflytelse i skolen og i arbeidet for såkalte «tradisjonelle verdier» som ofte handler om å begrense LHBTQ-rettigheter. Kirkeledelsen peker til gjengjeld på Putin når det er valg, og støttet entusiastisk opp om grunnlovsendringene i 2020 som åpnet muligheten for Putin-styre fram til 2036. Selv om
