13. desember ble det i DN første gang omtalt at Ap-ledelsen har fått flere varsler om Trond Giske. Dagen etter fulgte VG opp med en sak om en bitter konflikt i Arbeiderpartiet. Før jul beklaget Trond Giske sin oppføresel på Dagsrevyen, og tidligere denne uken fratrådte han på ubestemt tid vervet som nestleder etter råd fra Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Partijournalistikk
Nå ber redaktøren for den tidligere A-presseavisen (nå Amedia) Bergensavisen (BA) gjennom 25 år fram til 2008 generalsekretær Elin Floberghagen og Norsk Presseforbund om å drøfte nyhetsmedienes behandling av saken og offentliggjøre sine vurderinger. I et brev utdyper han at han mener det må skje med bakgrunn i blant annet Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 om pressens plikt til å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv oppfyller sin samfunnsrolle, og punkt 1.3 om å verne om ytringsfriheten og offentlighetsprinsippet.
- Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med økende uro. Den partijournalistikken medieeierne, redaktørene og journalistene brukte 50 år og mye diskusjon på å avvikle, var for min generasjon av redaktører et stort skritt i riktig retning i arbeidet for integritet og troverdighet, for en skarpere og tydeligere definert redaktørrolle, for presseetikk, journalistisk kvalitet og troverdighet. Nå ser det for meg ut til at partijournalistikkens rolleblanding er tilbake, men nå uten å vedstå seg sitt partiske perspektiv når de går inn i striden innenfor og mellom de politiske partiene, skriver Bergo i brevet.
Bergo satt i forrige stortingsperiode i daværende mediepolitisk talsmann Arild Grande og Arbeiderpartiets eget interne medieutvalg.
Han mener det er grunn til å stille kritiske spørsmål til at medier «samarbeider med anonyme varslere om å publisere generelle beskyldninger mot Trond Giske, som han og andre er avskåret fra å svare konkret på», og viser til VVPs punkter 3.1 og 3.2 om at kilder for informasjon normalt skal identifiseres og være aktsom ved behandling av informasjon fra slike kilder.
Bergo viser også til at pressen har ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk:
- Slik det ser ut, samarbeider noen varslere med noen nyhetsmedier på en slik måte at deltakelsen i den offentlige diskusjonen begrenses. Særlig alvorlig er det at Trond Giske avskjæres fra å forsvare seg konkret, fordi det konkrete innholdet i varslene er fortrolig og varslerne er lovet fortrolighet fra partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng. Trond Giske er informert om innholdet i varslene, har forklart seg for partileder Gahr Støre og partisekretær Stenseng, beklaget sin handlemåte i en av sakene, omtalt andre varsler som falske og fratrådt som nestleder inntil videre. Hans mulighet for å forsvare seg offentlig, er imidlertid sterkt begrenset. Det skaper en informasjonssituasjon som gir grobunn for rykter om og en hekseprosess mot Trond Giske.
Revurdere anonymitetsønske
Overfor Journalisten utdyper Bergo at han ikke ber om en granskning fra Presseforbundets side, men at «noen med kalde hoder og varme hjerter» ser på dekningen som saken har fått.
- Jeg vil at generalsekretæren i Presseforbundet inviterer sitt styre til å diskutere saken. Og da må hun selv først drøfte saken og gjøre seg opp en mening om den, sier Bergo til Journalisten.
Han avviser for øvrig at han har gitt råd til Giske på noen måte i saken.
- Nei. Vi er bare medlem av samme parti. Men jeg tror nok at det vil komme klagesaker i etterkant av dette, sier Bergo, med henvisning til at medier trolig vil bli klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Bergo sier hans agenda er at noen må gjøre en helhetsvurdering av nyhetsmedienes dekning.
- Det som er spesielt med Giske-saken er at han er blitt anonymt kritisert. Alle varslerne er anonyme for publikum. Innholdet i varslene er også ukjent for publikum, de er bare beskrevet i generelle ordelag. Det åpner for heksejakt men og fantasi. Det er ikke greit for noen i den saken.
- Men er det ikke et argument som for innlegget onsdag fra en varsler publisert av Aftenposten anonymt med begrunnelse om at vedkommende ikke ønsker navnet sitt knyttet til denne saken for all fremtid?
- Jeg har ikke noe ønske om å kritisere varslerne. De er i sin fulle rett til å be om anonymitet. Men det fritar ikke mediene for å ta en vurdering av hva de publiserer. Jeg skulle ønske varslerne også kunne revurdere sitt krav om anonymitet. Slik jeg kan vurdere det er varslerne behandlet veldig ordentlig av mediene og av Ap. Det kunne ikke de vite på forhånd. Derfor skulle jeg ønske de revurdere sitt krav om anonymitet.
Presseforbundets generalsekretær Elin Floberghagen eller styreleder Dag Idar Tryggestad har så langt ikke besvart Journalistens henvendelser.
Olav Terje Bergo var gjennom 25 år redaktør i A-presse-avisen Bergensavisen (BA). Arkivfoto Journalisten
