Fagpressenytt

Aluminiumslamper, stålfronter og skumsofaer fra Kina: Nordmenn er, som klisjeen sier, verdensmestere i oppussing. Frem til nå har dette heller vært en funfact, eller muligens kronikkmateriale for Kjetil Rolness, enn gjenstand for miljømessige refleksjoner. For mens bygg BREEAM-sertifiseres og oppgraderes til passivhusnivå, glemmer man at også det indre teller.
Ifølge beregninger fra Forestry and Forest Products Research Institute, kan inventar stå for så mye som en tredjedel av et byggs klimagassutslipp. I tillegg kommer alvorlige forhold som miljøgifter, naturinngrep og avfallsproblematikken.
Først nå kommer tegnene på at interiørbransjen er i endring. Den største aversjonen mot gjenbruk ser ut til å slippe taket, og nettet åpner uante muligheter for gjenbruksprodukter. Så langt ser det imidlertid ut som om økende kunnskap og idealisme er den fremste driveren ved siden av teknologi - sertifiseringer og andre insentiver lar vente på seg.
- Vi er i ferd med å bevege oss bort fra et moderne formspråk, sier Reinhard Kropf, partner i Helen & Hard. Han mener bærekraftig utvikling innen bygg og interiør kommer til å bli en like stor bevegelse som modernismen var for 100 år siden.

Norsk energi-oppheng
Vind som uler i veggene, bare avispapir mellom deg og vinterfrosten. Eldre hus er energisluk, sies det. Hvorfor ikke bare rive dem ned og erstatte dem med tette, varme passivhus?
- Det norske fokuset på energibruk er altfor ensidig. Man overser materialenes betydning, sier Marte Boro, fagdirektør i Riksantikvaren.
- Et bygg med passivhusnivå vil riktignok bruke mindre energi i bruksfasen og dermed senke klimagassutslippet. Men man glemmer alle materialene som skal til for å bygge et tett og superisolert hus. De koster også for klima og miljø.
En rapport utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag fra Riksantikvaren i 2016 sammenliknet klimagassutslippene fra verneverdige Villa Dammen i Moss med dem fra et nybygg av TEK 17-standard. Beregningene viste at dersom den gamle villaen ble energieffektivisert med enkle grep, ville den gi om lag like klimagassutslipp som nybygget i et livsløpsperspektiv, blant annet takket være et langt lavere materialforbruk.
Det finnes også andre fordeler ved bevaring av eldre hus og interiør.

- Nyere materialer må ofte skiftes ut når de blir slitt. Det er ikke så miljøvennlig, sier Boro. - Eldre hus, materialer og møbler eldes ofte med verdighet. Håndverket er solid, de er laget for å holde lenge. Skal du kjøpe noe nytt av like god kvalitet, blir det fort dyrt.

Vil ha bevis
Torunn Petersen, inntil nylig president i Norske interiørarkitekter og møbeldesigneres landsforening, har lenge etterlyst mer omfattende sertifiseringsordninger for interiører. Foreløpig har lite skjedd.
- Bedriftene ønsker bærekraft. Men de vil helst ha det i form av en sertifisering som kan vises fram, sier hun.
En stor utfordring er at mange bedrifter flytter inn og ut av leielokaler: Et eventuelt klimavennlig, miljøsertifisert møblement kan fort skiftes ut. Også i mer permanente etablissementer er det ingen garanti for at møblementet ikke lempes i Glomma.
- BREEAM, for eksempel, omfatter ikke løst inventar overhodet, forteller Petersen. - Resultatet er at selv BREEAM excellent-prosjekter kan ha svært dårlige løsninger på møblementet. Det teller ikke.
Miljømerker som Svanemerket og Miljøfyrtårn tar riktignok tak i ting som miljøgifter og emisjoner, men ingen av dem har særlig sterkt fokus på materialenes klimagassutslipp. EPD-er, også kalt miljødeklarasjoner, tar for seg klimagassutslipp, men det er foreløpig få oppdragsgivere som stiller krav om dem i interiør