Publisert onsdag 07. juni 2023 - 10:28 Del på e-post
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Leder i SAIH Kasper Landmark Programrådgiver i SAIH
Ekspertgruppen bak rapporten «Investering i en felles fremtid. Et nytt rammeverk for utviklingspolitikken» kommer med svært gode anbefalinger.
Som et av verdens rikeste land har ikke Norge bare enestående mulighet til å bidra til fattigdomsbekjempelse og til å løse globale fellesutfordringer, men også et moralsk ansvar. Det spesielt gitt hvordan rikdommen vår i stor grad er bygd på driverne bak klimaendringene.
Ekspertutvalgets anbefalinger for hvordan bistanden bør organiseres, er på sin plass. I en tid der bistandsmidler i stadig større grad brukes for å bekjempe klimaendringer og til å ta imot flyktninger i Norge, må vi tydeliggjøre hva som er målsettingen for ulike tiltak. Vi må skille mellom langsiktig bistand, med fattigdomsbekjempelse som mål, og for eksempel bærekraftige investeringer, som bidrar til utslippskutt.
Å støtte de nye globale utfordringene kan ikke gå på bekostning av verdens fattigste, og menneskerettighetene må være førende i begge tilfeller.
Globale demokratiske tilbakeskritt
Når regjeringen nå skal se nærmere på hvordan de følger opp de konkrete forslagene i rapporten, mener vi det spesielt er én bekymringsfull trend de må ta for seg: den demokratiske tilbakegangen vi ser globalt.
Bare 13 prosent av verdens befolkning bor i dag i liberale demokratier, ifølge siste demokratirapport fra V-Dem. Det klare flertallet bor i autoritære stater, og for første gang siden 1995 er det nå flere diktaturer enn det er liberale demokratier i verden.
Vi er svært bekymret over hvordan autoritære krefter er på fremmarsj, hvordan rommet for sivilsamfunnet stadig begrenses og, som vi i SAIH er spesielt opptatt av, hvordan den akademiske friheten trues.
Grunnleggende menneskerettigheter er under press og utfordrer selve målet om en inkluderende rettighetsb
