Send til en venn
Del artikkel på Twitter
Se bildet større
Morten Fastvold er humanist, filosof og forfatter. Denne artikkelserien er en oppfølging av «Humanismens ideer del I» og presenterer ti tenkere fra attenhundretallet og fram til i dag som har fremmet sentrale humanistiske ideer.
Humanismens ideer del 2
Auguste Comte (1798 1857)
Fransk filosof som lanserte begrepet positivisme, og som ville reformere samfunnet og tenkningen ut fra vitenskapelige prinsipper. Han var også sosiologiens grunnlegger og stiftet en sekulær religion til Menneskehetens pris.
10 moderne tenkere som er viktige for humanismen
Selv om sekulær humanisme er en ung «isme» historisk sett, har den en intellektuell arv som går tilbake til antikken.
Dette er første artikkel i en ny artikkelser som presenteres ti tenkere fra attenhundretallet og fram til i dag som har fremmet sentrale humanistiske ideer.
Tidlig på attenhundretallet ser vi de første forsøk på å formulere et helhetlig humanistisk livssyn. Fram til da var «humanisme» kun en fellesbetegnelse for humanistiske fag, nærmere bestemt språk, historie og kulturstudier. Først ute var den tyske teologen og pedagogen Friedrich Immanuel Niethammer, som i 1808 lanserte en kristelig fundert humanisme, basert på kulturarven fra renessansen. Denne rettet seg både mot en rigid form for kristendom og mot den franske revolusjons omveltende ideer.
På 1820-tallet ble Niethammers kristenhumanisme utfordret av en sekulær variant, der vitenskapelig tenkning sto sentralt. Opphavsmannen var den franske filosofen Auguste Comte (1798-857), som var blitt grundig skolert i vitenskapelig tenkning etter studier ved landets prestisjetunge polytekniske skole.
En stridbar natur
Auguste Comte var en begavet og selvbevisst student, men med en stridbar natur som brakte ham på kant med skolens ledelse. Han fullførte derfor ikke sine studier. Han ble i stedet sekretær for den utopiske sosialisten Henri de Saint-Simon, som ønsket et teknokratisk styrt samfunn basert på vitenskap. Disse vyene fikk Comte også stor sans for. Men etter noen år brøt han med Saint- Simon og utformet sin egen filosofi.
Denne nye filosofien tok utgangspunkt i det virkelige - eller positivt gitte - nemlig kjensgjerninger som kan verifiseres gjennom sansning og vitenskap, samt påvises matematisk og logisk. Overbevist om at vitenskap er det fremste uttrykket for den menneskelige ånd stilte Comte det positivt gitte i kontrast til teologi og metafysikk, som omhandler uvirkelige størrelser og bare fører til unyttige spekulasjoner.
Den nye tid fordret i stedet en positivistisk, konstruktiv filosofi for å reformere samfunnet. Slik Comte og mange andre så det, var oppløsningstendensene i samfunnet blitt foruroligende store etter at den franske revolusjon hadde feid bort det gamle regimet, uten at noe levedyktig alternativ var blitt etablert i den etterfølgende napoleonstiden. På toppen av det hele begynte den industrielle revolusjon å endevende samfunnets økonomiske basis. Dermed hastet det med å få på plass en ny sosial og politisk orden.
Tenkningens utviklingsstadier
Comte regnes gjerne som en opplysningstidens arvtaker ved inngangen til den moderne tid. Men han var også influert av samtidens romantiske tankestrømninger, som vektla Historien i langt større grad enn det opplysning
