Appell
21.09.2017
7. juli vedtok FNs generalforsamling et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Til tross for at atommaktene og Nato-landene boikottet forhandlingene, ble avtalen vedtatt med et overveldende flertall da 122 land stemte for.
Seniorrådgiver mine- og våpenpolitikk Grethe Østern i Norsk Folkehjelp forteller historien om veien fram mot det historiske vedtaket i FN.
- I løpet av prosessene fram mot forbudene mot landminer i 1997 og klaseammunisjon i 2008 utviklet det seg et internasjonalt nettverk av politikere, diplomater og sivilsamfunnsaktører som er videreført i arbeidet for å få til et forbud mot atomvåpen, sier Østern.
Hun begynte i Norsk Folkehjelp etter at forbudet mot landminer var på plass, men hadde en sentral posisjon i den internasjonale kampanjen mot klasebomber, CNC. Hun sittet også i styret i ICAN, den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen.
- Norsk Folkehjelp har vært en viktig aktør i dette arbeidet. Vi er en av få sivilsamfunnsaktører som er både operative og driver politisk påvirkningsarbeid. Vi har stor tyngde internasjonalt, og er en anerkjent aktør på våpenområdet, sier hun.
Grethe Østern med Setsuko Thurlow (til venstre), en overlevende fra atombombingen av Hirohima som holdt et sterkt innlegg i FN på vegne av ICAN. Hun oppfordret alle regjeringer til å etablere en sterk, juridisk standard mot atomvåpen som gjør det klart at atomvåpen er «illegitime, umoralske og ulovlige. »
RASJONELL FRYKT. Eter at forbudet mot klaseammunisjon ble vedtatt i 2008, begynte flere aktører å jobbe for et forbud mot atomvåpen.
- Det kom henvendelser til Norsk Folkehjelp om å bidra i dette arbeidet, siden vi har så mye erfaring og kompetanse fra humanitære
Gå til mediet- I løpet av prosessene fram mot forbudene mot landminer i 1997 og klaseammunisjon i 2008 utviklet det seg et internasjonalt nettverk av politikere, diplomater og sivilsamfunnsaktører som er videreført i arbeidet for å få til et forbud mot atomvåpen, sier Østern.
Hun begynte i Norsk Folkehjelp etter at forbudet mot landminer var på plass, men hadde en sentral posisjon i den internasjonale kampanjen mot klasebomber, CNC. Hun sittet også i styret i ICAN, den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen.
- Norsk Folkehjelp har vært en viktig aktør i dette arbeidet. Vi er en av få sivilsamfunnsaktører som er både operative og driver politisk påvirkningsarbeid. Vi har stor tyngde internasjonalt, og er en anerkjent aktør på våpenområdet, sier hun.
Grethe Østern med Setsuko Thurlow (til venstre), en overlevende fra atombombingen av Hirohima som holdt et sterkt innlegg i FN på vegne av ICAN. Hun oppfordret alle regjeringer til å etablere en sterk, juridisk standard mot atomvåpen som gjør det klart at atomvåpen er «illegitime, umoralske og ulovlige. »
RASJONELL FRYKT. Eter at forbudet mot klaseammunisjon ble vedtatt i 2008, begynte flere aktører å jobbe for et forbud mot atomvåpen.
- Det kom henvendelser til Norsk Folkehjelp om å bidra i dette arbeidet, siden vi har så mye erfaring og kompetanse fra humanitære