Handikapnytt
08.06.2017
Etter at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet for to år siden, er det bare blitt 301 flere brukere i hele Norge.
Fra 1. januar 2014 ble ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gjort til en individuell rettighet for brukere med såkalt stort behov. Da regjeringen la frem lovforslaget, anslo den at 14 500 personer i Norge ville omfattes av den nye rettigheten.
Men svært få har fått BPA etter at tjenesten ble rettighetsfestet i januar 2015. Totalt er det bare blitt 301 flere brukere i løpet av de to årene. Det kommer fram i ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå.
Tallene viser at det var 3014 personer som hadde ordningen i 2014. I 2016 var tallet 3315. Da hadde ordningen vært en rettighet i to år.
Motarbeider BPA
- Det er bare et bevis på at kommunene motarbeider ordningen, sier leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos (Frp), til Handikapnytt.
Til tross for at det er få som har fått BPA etter at ordningen ble rettighetsfestet, er ikke Frp-politikeren i tvil om at det var en riktig beslutning.
- Det var viktig å få dette til en rettighet. Det er alltid slik at det vil ta noe tid å innføre nye ordninger. I tillegg er det slik at en ordning ikke fungerer for alle. Derfor vil ikke alle som nå kan søke om BPA velge å gjøre det, sier Kjos.
- De som ikke selv ønsker BPA, bekymrer meg ikke. Det er de som ønsker ordningen, men som av ulike grunner ikke får det, som bekymrer meg. Det må vi gjøre noe med, legger hun til.
Motstand i kommunene
For selv om r
Gå til medietMen svært få har fått BPA etter at tjenesten ble rettighetsfestet i januar 2015. Totalt er det bare blitt 301 flere brukere i løpet av de to årene. Det kommer fram i ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå.
Tallene viser at det var 3014 personer som hadde ordningen i 2014. I 2016 var tallet 3315. Da hadde ordningen vært en rettighet i to år.
Motarbeider BPA
- Det er bare et bevis på at kommunene motarbeider ordningen, sier leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos (Frp), til Handikapnytt.
Til tross for at det er få som har fått BPA etter at ordningen ble rettighetsfestet, er ikke Frp-politikeren i tvil om at det var en riktig beslutning.
- Det var viktig å få dette til en rettighet. Det er alltid slik at det vil ta noe tid å innføre nye ordninger. I tillegg er det slik at en ordning ikke fungerer for alle. Derfor vil ikke alle som nå kan søke om BPA velge å gjøre det, sier Kjos.
- De som ikke selv ønsker BPA, bekymrer meg ikke. Det er de som ønsker ordningen, men som av ulike grunner ikke får det, som bekymrer meg. Det må vi gjøre noe med, legger hun til.
Motstand i kommunene
For selv om r
