Fagpressenytt

Maria Eriksson Baaz er professor på Uppsala universitet i Sverige. Hun er ekspert på postkoloniale studier, og allerede for 20 år siden analyserte hun i sin doktorgrad donorer og bistandsarbeidere og så på hvordan de selv forsto sin egen identitet. Hun har selv erfaring fra bistandsbransjen.
- Den strukturelle rasismen viser seg på ulike måter. Et aspekt er den slående mangelen på mangfold i organisasjonene. De få og lite systematiske undersøkelsene som er gjort i Sverige, viser at de ansatte i de fleste hjelpeorganisasjonene hovedsakelig består av hvite middelklassekvinner, og at mennesker født utenfor, eller av foreldre født utenfor Europa, glimrer med sitt fravær, ikke minst i organisasjonenes ledelse.
Et annet uttrykk for strukturell rasisme kommer til syne i innsamling av penger og kommunikasjonen med publikum, påpeker Eriksson Baaz.
- Disse aktivitetene avler - ofte i samspill med mediene - stereotypier der hvite mennesker blir framstilt som kompetente, modige redningsmenn som skal redde passive og hjelpeløse mennesker andre steder. Dette er en systematisk usynliggjøring av dem som ofte utfører mesteparten av organisasjonen